Fakhr al-din Araqi er et tema som har vært gjenstand for debatt og refleksjon gjennom historien. Fra opprinnelsen til i dag har dette emnet vekket interessen til eksperter og fans, og skapt diskusjoner på ulike områder. Gjennom årene har Fakhr al-din Araqi opplevd betydelige endringer, både i oppfatningen og påvirkningen på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Fakhr al-din Araqi, analysere dens utvikling over tid og dens relevans i dag. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og tilnærmingene som er tatt opp i forhold til dette temaet, med mål om å tilby en helhetlig og berikende visjon.
Fakhr al-din Araqi | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1213[1][2]![]() Komijan[3] | ||
Død | 1289[4]![]() Damaskus | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, filosof ![]() | ||
Nasjonalitet | Iran | ||
Fakhr al-din Araqi (persisk: فخرالدین ابراهیم عراقی; født 10. juni 1213 i Kamajan i vestre Iran, død 1289 i Damaskus i Syria var en persisk dikter og mystiker. Han er forfatter av Lama'ât (Gnister) og Divân (Lyrikksamling).
Fakhr al-din Araqi var sufimester i suhrawardiyyaordene.
I løpet av sitt liv reiste Araqi i Vestasia og besøkte blant annet byene Multan, Konya og Kairo. I sin tid i Konya traff han den store mystikeren Jalal ad-din Rumi og fikk undervisning hos Sadr ad-din Qunawi, en disippel av Ibn 'Arabi. Araqi utøvde stor innflytelse på senere persiske poeter som Sa'di og Hafez.