Abu Rayhan Biruni

I dagens verden har Abu Rayhan Biruni blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Både på det personlige og faglige plan har Abu Rayhan Biruni vært gjenstand for diskusjon og debatt, og generert alle slags meninger og standpunkter. Med utviklingen av samfunnet og teknologien har rollen til Abu Rayhan Biruni fått en ny dimensjon, noe som har ført til en økning i dens betydning og relevans i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske utviklingen av Abu Rayhan Biruni, dens innvirkning på dagens samfunn, og mulige fremtidsutsikter som følge av dens økende relevans.

Abu Rayhan Biruni
Fødtمحمد بن أحمد البِيرُونيِّ
4. sep. 973[1]Rediger på Wikidata
Kath (Khwarazmian Empire, Samanidene)[2]
Død9. des. 1048[3]Rediger på Wikidata (75 år)
Ghazni (Ghaznavid)
BeskjeftigelseFilosof, kjemiker, geograf, polyhistor, matematiker, kartograf, astronom, oversetter, antropolog, fysiker, astrolog, historiker, lingvist, indolog, skribent, farmasøyt, humanist, botaniker Rediger på Wikidata
NasjonalitetSamanidene[4]
Abu Rayhan Biruni på Commons
Birunis tegning av månefasene

Abu Rayhan Biruni (973–1048) var en forfatter, matematiker, dikter og geolog fra Persia (dagens Iran). Birunis bidrag til matematikken besto blant annet i teoretisk og praktisk aritmetikk, irrasjonelle tall og metoder for å løse ligninger.

Liv og virke

Bakgrunn, studier

Han ble født i Kath, hovedstaden i Afrighidedynastiet.[5] Han tilbrakte sine første 25 år i Khwarezm, hvor han studerte fiqh, teologi, grammatikk, matematikk, astronomi, syketilsyn og andre fag og vitenskaper.[5] Det iranske khwarezmianske språk, som var Birunis morsmål sammen med persisk, overlevde flere århundrer, inntil regionen ble preget av tyrkerne.

Karriere

Han var sympatisk innstilt overfor afrighidene, som ble styrket av mamunidene i 995.[trenger referanse] Etter dette forlot han sitt hjemland for Bukhara, dengang under den samanidiske hersker Mansur II. Der talte han også med Avicenna.[6] Der er bevart utveksling av synspunkter mellom de to forskere.

I 998 gikk han til den ziyaridiske emir av Tabaristan. Der skrev han sitt første viktige arbeide, al-Athar al-Baqqiya 'et al-Qorun al-Khaliyya (bokstavelig: «​"De resterende spor av de seneste århundrer» men mer vanlig oversatt som «Kronologisk oversikt over gamle nasjoner» eller «Spor av fortiden») om historisk og vitenskapelig kronologi.[trenger referanse] Verket ble sannsynligvis til omkring år 1000.[trenger referanse]

I 1017 overtok Mahmud av Ghazni byen Rey. De fleste forskere, heriblant al-Biruni, ble tatt med til Ghazna, hovedstaden i det ghaznavidiske dynasti.[7] Biruni ble gjort til astrolog[8] og ledsaget Mahmud på hans invasjoner i India, og bodde der i et par år. Biruni ble godt kjent med India. Han kan kanskje også ha lært seg noe sanskrit.[9] I denne periode skrev han Kitab ta'rikh al-Hind, og ble ferdig med det omkring 1030.[10]

Hvor mange hvetekorn?

Biruni var en av de fremste matematikere innenfor den islamske verden.[trenger referanse] I tillegg til sine mange lærebøker er han kjent for å ha løst et matematisk problem som krevde et regnestykke med lange tallrekker.[trenger referanse] Spørsmålet gikk ut på hvor mange hvetekorn som skulle til dersom det ble lagt ett korn på den første ruta på et sjakkbrett, og tallet deretter ble fordoblet for hver ny rute, slik at det var to korn på den andre ruta, fire på det neste og så videre. Ettersom et sjakkbrett har 64 ruter, ble svaret ikke mindre enn 18 446 774 073 709 551 615.

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Iranica, Iranica ID biruni-abu-rayhan-index, besøkt 26. juli 2022
  2. ^ Encyclopædia Iranica, Iranica ID biruni-abu-rayhan-i-life
  3. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017
  4. ^ Encyclopædia Iranica, Iranica ID biruni-abu-rayhan-index
  5. ^ a b C. Edmund Bosworth, "BĪRŪNĪ, ABŪ RAYḤĀN i. Life" in Encyclopedia Iranica. Access date April 2011 at BĪRŪNĪ, ABŪ RAYḤĀN i. Life – Encyclopaedia Iranica
  6. ^ Firoozeh Papan-Matin, Beyond death: the mystical teachings of ʻAyn al-Quḍāt al-Hamadhānī, (Brill, 2010), 111.
  7. ^ The Exact Sciences, E.S.Kennedy, The Cambridge History of Iran: The period from the Arab invasion to the Saljuqs, red. Richard Nelson Frye, (Cambridge University Press, 1999), 394.
  8. ^ Marshall G. S. Hodgson, The Venture of Islam: Conscience and History in a World Civilization, Vol.3, (University of Chicago Press, 1958), 168.
  9. ^ Jean Jacques Waardenburg, Muslim Perceptions of other Religions: A Historical Survey, (Oxford University Press, 1999), 27.
  10. ^ Jean Jacques Waardenburg, 27.