I dagens verden har FNs menneskerettighetsråd blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra bedriftseiere og profesjonelle til akademikere og fritidselskere, FNs menneskerettighetsråd har fanget oppmerksomheten til millioner av individer over hele verden. Enten for dens sosiale innvirkning, dens historiske relevans eller betydningen i den moderne verden, er FNs menneskerettighetsråd et emne som fortjener å bli utforsket i dybden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene ved FNs menneskerettighetsråd, analysere dens betydning, dens utvikling over tid og dens innflytelse på ulike områder av samfunnet.
FNs menneskerettighetsråd | |||
---|---|---|---|
UN Human Rights Council | |||
![]() | |||
Akronym | UNHRC | ||
Grunnlagt | 15. mars 2006 | ||
Hovedkvarter | Genève | ||
Nettsted | https://www.ohchr.org/ | ||
Moderorganiasjon | FNs generalforsamling | ||
Underorganisasjon(er) | Universal Periodic Review FNs spesialrapportør |
FNs menneskerettighetsråd (engelsk: United Nations Human Rights Council, forkortet UNHRC) er et organ under De forente nasjoner som har som formål å utbre og styrke menneskerettighetene. Organet erstattet FNs menneskerettighetskommisjon (UNCHR)[1], som ofte ble kritisert for å inkludere stater som ikke kunne garantere menneskerettighetene for sine egne borgere.
FNs generalforsamling vedtok å opprette rådet den 15. mars 2006. Resolusjonen fikk støtte fra 170 av FNs 191 medlemsland. Bare Israel, Marshalløyene, Palau og USA stemte mot opprettelsen av rådet,[2] mens Belarus, Iran og Venezuela avstod fra å stemme og syv andre stater (Den sentralafrikanske republikk, Nord-Korea, Ekvatorial-Guinea, Georgia, Kiribati, Liberia og Nauru) uteble fra avstemningen.[1]
Rådet har 47 medlemmer, som fordeles slik på følgende områder: 13 for Afrika, 13 for Asia, seks for Øst-Europa, åtte for Latin-Amerika og de karibiske stater, og syv for Vest-Europa og andre. Alle medlemmer må velges av et flertall av generalforsamlingens medlemmer, de må altså få minst 96 stemmer. Medlemmene velges for perioder av tre år slik at cirka en tredjedel er på valg hvert år. Det er mulighet for gjenvalg.
Valgperiode | Afrikanske stater (13) | Asiatiske stater (13) | Øst-Europa (6) | Latin-Amerika og karibiske stater(8) | Vest-Europa og andre (7) |
---|---|---|---|---|---|
2022–2024 [3] |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() |
2021–2023[4] | ![]() ![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() |
2020–2022[5] | ![]() ![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() ![]() |
USA varslet den 20. juni 2018 at landet ville trekke seg fra rådet.[6] Dette skjedde et år etter at USAs FN-ambassadør Nikki Haley hadde vært til stede på rådets møte i Genève. I løpet av det året hadde USA forgjeves gjort omfattende diplomatiske fremstøt for å forsøke å få til endringer i rådet.[7] Den 8. februar 2021, etter innsettelsen av Joe Biden, varslet USA at landet igjen ville engasjere seg i FNs menneskerettighetsråd.[8]
Russland ble suspendert fra FNs menneskerettighetsråd av FNs generalforsamling 7. april 2022 for grove og systematiske brudd på menneskerettigheter under invasjonen av Ukraina etter at det hadde kommet frem bilder og video fra Butsja-massakren.[9]
Valgperiode | Afrikanske stater | Asiatiske stater | Øst-Europa | Latin-Amerika og karibiske stater | Vest-Europa og andre |
---|---|---|---|---|---|
2019–2021[10] | ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() ![]() |
I årene 2006–2010 vedtok rådet flere ganger en resolusjon som søkte å forby blasfemi («defamation of religion»). Norge satte seg jevnlig imot at ideer beskyttes fremfor personers menneskerettigheter.[11]
Etter den arabiske våren i 2011, der ytringsfrihet var en del av temaet, ble temaet om blasfemi aktualisert, og det kom resolusjon 16/18[12] med det som ble ansett[av hvem?] som en betydelig endring. Endringen gjaldt at beskyttelsen skulle gjelde trosutøvere, og ikke trosretninger.
Israel har gjennom årene vært gjenstand for stor oppmerksomhet fra FNs menneskerettighetsråd. Pr. august 2015 hadde landet fått flere fordømmelser enn resten av verden til sammen.[13] Denne trenden har fortsatt, og i mars 2018 kom nye resolusjoner som fordømte Israel.[14]
7. april 2022, under Russlands invasjon av Ukraina, besluttet Generalforsamlingen i FN å suspendere Russland fra FNs Menneskerettighetsråd på grunn av grove og systematiske brudd på menneskerettigheter. Samme dag annonserte Russland at de trakk seg fra menneskerettighetsrådet. [15]
FNs menneskerettighetsråd skal etterforske russiske krigsforbrytelser i Ukraina.[16]