I dagens verden har Fåbørstemakker blitt et tema med stor relevans og interesse for alle typer mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunn, kultur, politikk eller økonomi, inntar Fåbørstemakker en fremtredende plass i den globale samtalen. Opp gjennom historien har Fåbørstemakker vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som har ført til generering av et bredt spekter av meninger og perspektiver på saken. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og relevansen av Fåbørstemakker på ulike områder, samt de ulike måtene den har formet livene våre og verden rundt oss.
Fåbørstemarker (også opphav til igler) | |||
---|---|---|---|
![]() Tubifex-mark i et akvarium
| |||
Nomenklatur | |||
Oligochaeta Grube, 1850[1] | |||
Populærnavn | |||
Fåbørsteormer Fåbørstemakk | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddormer | ||
Overklasse | Belteormer | ||
Økologi | |||
Antall arter: | mer enn 10 000 på verdensbasis | ||
Habitat: | i ferskvann, havet eller på fuktige steder på land | ||
Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
Inndelt i | |||
Fåbørstemakker, fåbørsteormer eller jord- og ferskvannsleddormer er en klasse av leddormer. De norske navnene (og det vitenskapelige navnet Oligochaeta som betyr «fåbørstede») fremhever forskjellene fra de marine flerbørstemarkene: Fåbørstemakker har mindre og kortere børster, ofte er de ikke synlige i det hele tatt.
Grupperingen er parafyletisk, siden flere av representantene er nærmere beslektet med igler enn med hverandre. Sammen med iglene utgjør fåbørstemakker en monofyletisk gruppe, belteormene.[2]
Fåbørstemarkene er en ekstremt tallrik gruppe. Det er over 10 000 arter, men enn halvparten av alle leddormartene er fåbørstemark.[3] De er særlig dominerende blant markene i ferksvann, og fullstendig dominerende på landjorden.[4] De mest kjente fåbørsteormene er meitemarker.