Eugene Ammons
I dagens verden er Eugene Ammons et tema med stor relevans og prominens. Enten det er en historisk begivenhet, en fremtredende figur, et sosialt fenomen eller et hvilket som helst annet interesseområde, har Eugene Ammons fanget oppmerksomheten og interessen til utallige mennesker rundt om i verden. Denne artikkelen søker å utforske og analysere ulike aspekter knyttet til Eugene Ammons, og tilbyr en fullstendig og detaljert visjon som lar leserne grundig forstå dette emnet og dets innvirkning på ulike områder av samfunnet. Gjennom en mangefasettert tilnærming skal ulike perspektiver tas opp og ulike synspunkter presenteres, med mål om å berike kunnskap og oppmuntre til refleksjon rundt Eugene Ammons.
| Eugene Ammons | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. apr. 1925[1][2][3][4] Chicago[5] | ||
| Død | 6. aug. 1974[2][6] (49 år) Chicago[7] | ||
| Beskjeftigelse | Saksofonist, jazzmusiker, plateartist | ||
| Far | Albert Ammons | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Lincoln Cemetery[8] | ||
| Medlem av | Gene Ammons Sextet Gene Ammons and His Orchestra | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Jazz, bebop[9] | ||
| Instrument | Saksofon, tenorsaksofon[10] | ||
| Aktive år | 1943– | ||
| Plateselskap | Chess Records | ||
Eugene «Gene» Ammons (født 1925, død 1974) var en amerikansk jazztenorsaksofonist og sønn av den amerikanske jazzpianisten Albert Ammons.
Som 17-åring spilte han i King Kolax' orkester, og fra 1944 til 1947 medlem av Billy Eckstines stjerneorkester, som han også spilte inn sine aller første plater med. Fra omkring 1947 hadde han sitt eget lille orkester i Chicago med blant andre Gail Brockman (trompet) og Julian Mance (piano). I 1949 spilte han med Woody Herman og Count Basie og startet i begynnelsen av 1950 et lite samarbeid med saksofonisten Sonny Stitt.
Gene Ammons var som de fleste andre unge tenorsaksofonister sterkt påvirket av Lester Young, men maktet likevel å løsrive seg fra sitt forbilde og hans stil. Ammons’ stil kan heller betegnes som en negroid «cool» stil,[11] og stilistisk sett kan han plasseres mellom Stan Getz og Wardell Gray.
Under eget navn produserte han over 60 plater for forskjellige plateselskap. Han døde i 1974 av kreft i sitt hjem i Chicago.
Diskografi
Utvalgt diskografi
- Pennies From Heaven med The Last Mile (1950) (Aristocrat 411)
- Chabootie b/w Full Moon (1950) (Aristocrat 416)
- Golden Saxophone (1952) (Savoy)
- The Happy Blues (1956) (Prestige)
- Funky (1957) (Original Jazz Classics)
- Groove Blues (1958) (Prestige)
- Boss Tenor (1960) (Prestige)
- Boss Tenors In Orbit! (1962) (Verve)
- The Boss Is Back (1969) (Prestige)
- Black Cat (1970) (Prestige)
- Something (1970) (Prestige)
- Brasswind (1974) (Prestige)
- Goodbye (1974) (Original Jazz Classics)
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gene Ammons, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gene-Ammons, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Gene Ammons, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ammons-gene, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Find a Grave, oppført som Gene Ammons, Find a Grave-ID 6720676, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 138907342, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ Find a Grave
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 477, Wikidata Q99181182
- ^ https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012601087?page=73
Litteratur
- Boken om jazz. Stavanger: Dreyer. 1954.