I lingvistikk kalles populæretymologi , paretologi , paretymologi , [ 1 ] kryssetymologi eller assosiativ etymologi den pseudovitenskapelige metoden for å forklare opprinnelsen til ord som er grunnleggende basert på populær tro og tradisjoner, ved å bruke likheter med lignende eller homofonstemmer og dermed prøve å finne relasjonene mellom betydningene deres . Denne meningsskapingen manifesteres, generelt, enten ved en semantisk reversering eller ved fonetisk tilpasning av et ord. [ 2 ] I naturlige språk har fenomenet morfemisk reparsering gitt opphav til noen populære etymologier.
Wilhelm Wundt , en tysk filosof og psykolog, definerte det i 1911 som en fonetisk-semantisk analogi . Senere kalte Leo Spitzer det åndelig etymologi eller metafysisk etymologi , på grunn av den plutselige intuisjonen eller følelsen som stylisten opplever angående den nødvendige og avslørende koblingen som eksisterer mellom en tilbakevendende språklig detalj og strukturen til teksten som helhet, som ville tillate å trekke ut psykologiske roten til alle disse isolerte elementene. Den får også navnet evolusjonær etymologi når man vurderer den naturlige utviklingen av språk og synkron etymologi hvis den tvert imot studeres som en statisk funksjon. Albert Dauzat i 1922 beskrev den som en homonym attraksjon på grunn av dens utseende ved paronymisk tiltrekning , og Joseph Vendryes i 1953 kalte den en verbal analogi. [ 3 ]
Ordboken for det spanske språket til Royal Spanish Academy gir følgende definisjon for begrepet:
Spontan tolkning som vanligvis gis til et ord som relaterer det til et annet av en annen opprinnelse. Forholdet som er etablert på denne måten kan gi opphav til semantiske endringer, for eksempel i altozano , eller forårsake fonetiske deformasjoner, for eksempel i nekromanti . [ 4 ]Folkeetymologi fantes allerede i den klassiske antikken . [ 3 ] Isidore av Sevilla var kjent for sine populære etymologier, følgende sitat kommer fra ham som et eksempel:
...hunc vulgus catum å fange vocat, alii dicunt quod captat, id est, videt.Dette eksemplet viser hvordan Isidore av Sevilla prøvde å forklare opprinnelsen til ordet catus (katt), fordi katten "fanger" og "fanger" mus .
Uttrykket folkeetymologi brukes også på nye ord skapt (i analogi) på den måten, dvs. på morfemisk reparsing ; Dr. Walther von Wartburg påpekte at den opererer blant alle foredragsholdere, selv de mest kultiverte. [ 5 ] I 1919 kalte Jules Gilliéron (forfatter av Linguistic Atlas of France ) det andre etymologi, og i 1970 kalte Yakov Malkiel det falsk etymologi eller assosiativ interferens. [ 6 ] Imidlertid, som Ferdinand de Saussure forklarer , opptrer populær etymologi vanligvis bare under spesielle forhold og påvirker bare sjeldne, tekniske eller fremmedord, som subjektene assimilerer ufullkomment. [ 7 ]
Fenomenet som produseres av tendensen til å assosiere hvert ord med en bestemt betydning kalles også paretymologi, leksikalsk analogi eller paronymisk tiltrekning. [ 8 ] Denne meningsskapingen manifesteres, generelt, enten ved semantisk reversering eller ved fonetisk tilpasning av ordet. [ 2 ]
Noen eksempler er: [ 9 ]
En annen metode er den sporadiske fonetiske endringen, et språklig fenomen som ikke kan rammes inn i noe system siden den fonetiske endringen ikke ser ut til å følge en viss regel. [ 1 ]
Noen ganger tilslører en ikke-sporadisk fonetisk endring også et uttrykk, og dermed er det castilianske uttrykket montan un poyo 'utstille noen, anklage ham' fra poyo 'loft' (< latin PŌDIŬM ) ofte relatert til kyllingfugler (< latin PŬLLŬS ), siden poyo er et foreldet ord mens kylling (opprinnelig /poʎo/ er for øyeblikket homofon med poyo [poʝo] 'loft', på grunn av yeísmo /ʎ/ > /ʝ/ ).
Semantisk analogi er et fenomen som er produsert av tendensen til å assosiere et ord med en analog betydning. Et eksempel er det kunstneriske uttrykket "miniatyr", som kommer fra den italienske miniatyren og bokstavelig talt betyr lite maleri laget med "minium", siden det stammer fra "miniatulus", diminutiv av "miniatus", opprinnelig "laget med minium", som passerer senere til 'maling av små dimensjoner, vanligvis utført på vellum eller en annen delikat overflate', og har generalisert betydningen siden det i dag betegner ethvert objekt med reduserte dimensjoner. [ 10 ] [ 11 ]