Escherichia coli

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Escherichia coli, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og relevans i dagens samfunn. Fra hans første opptreden til hans innvirkning på hverdagen, har Escherichia coli fanget oppmerksomheten til millioner av individer rundt om i verden. Gjennom en dyp og detaljert analyse vil vi undersøke de ulike aspektene som gjør det så utrolig interessant og verdt å utforske. Fra dens mulige implikasjoner i fremtiden til dens betydning i nåtiden, har Escherichia coli satt et uutslettelig preg på historien, og det er viktig å forstå dens betydning i dag. Bli med oss ​​på denne spennende omvisningen i Escherichia coli og oppdag alt det er å vite om dette uimotståelige fenomenet.

Escherichia coli
Nomenklatur
Escherichia coli
(Migula, 1895)
Castellani & Chalmers, 1919
Hører til
Enterobacteriaceae,
purpurbakterier,
bakterier
Økologi
Habitat: i endetarmen og tykktarmen
Utbredelse: hele verden
Bildet viser en samling E. coli-bakterier forstørret 10 000 ganger i elektronmikoskop. Enkeltbakteriene er avlange. Bakterier er mikroskopiske organismer uten cellekjerne.

Escherichia coli (ofte forkortet som E. coli) er en gram-negativ bakterie, først beskrevet av (og oppkalt etter) den tyske barnelegen Theodor Escherich. Bakterien er fakultativt anaerob; den kan leve i oksygenrike og oksygenfattige miljøer. Escherichia coli finnes hovedsakelig i vanlig tarmflora i tykktarmen hos pattedyr inkludert hos mennesker. Der har den en viktig funksjon i fordøyelsen. Den kan likevel også være årsak til sykdommer, som ved infeksiøse gastroenteritter (diarésykdom) og urinveisinfeksjoner. E. coli er sannsynligvis den bakterien som er best dokumentert i den vitenskapelige litteratur. Dette har sammenheng med at den er lett å dyrke i laboratorier, til forskjell fra en del andre tarmbakterier.

Noen stammer produserer giftstoffer (enterotoksiner). Noen dyrearter kan være immune mot en slik gift, mens andre kan bli syke av den. Enkelte E.colistammer som finnes i tarmen hos friske storfe kan for eksempel føre til alvorlig sykdom dersom de slår seg ned i tarmen hos mennesker.

Når en først utvikler symptomer på E. Coli-forgiftning, utvikler sykdommen seg raskt med nedsatt immunforsvar og nyre- og leversvikt. Kun 3 av 10 personer under 18 år overlever sykdommen.

Escherichia coli i vannrensing og kloakkbehandling

Escherichia coli benyttes som indikator på avføringsforurensing av drikkevann. Escherichia coli er eutrof og vokser derfor dårlig i vann. Påvisning av Escherichia coli i drikkevann indikerer derfor nylig forurensing. Escherichia coli er sjelden selv patogen, men påvisning av den kan tyde på at det finnes andre patogene mikroorganismer og parasitter i vannet.

Noen ganger kan imidlertid Escherichia coli ikke brukes som indikator på forurensning med avføring, som f.eks. i miljøer der Escherichia coli gror godt, bl.a. ved papirfabrikker.

Escherichia coli og sykdom

Det er tre muligheter for at den ellers harmløse Escherichia coli kan forårsake sykdom:

  1. Når bakterier kommer ut fra tarmene og inn i urinrøret, kan de forårsake en infeksjon som noen ganger kalles «bryllupsreise-blærekatarr» fordi seksuell aktivitet kan transportere tarmbakterier til urinrøret. Selv om dette er vanligst hos kvinner, forekommer det hos begge kjønn, og hos eldre er det forholdsvis likt fordelt. Dårlig toaletthygiene kan være en årsak til denne sykdommen, men det er også andre faktorer som er viktige: graviditet, forstørret prostata og analsex.
  2. Når bakterien kommer ut fra tarmen gjennom et hull eller en rift, f.eks. fra en svulst, og inn i bukhulen, vil de vanligvis forårsake en infeksjon kalt peritonitt (bukhinnebetennelse), som kan være dødelig. Escherichia coli er vanligvis følsom for antibiotika som f.eks. cefalosporiner og gentamicin, og dermed er behandling med antibiotika av denne tilstanden ofte mulig.
  3. Noen stammer av Escherichia coli er giftige (noen produserer en gift som kan forårsake alvorlig diarésykdom med symptomer som er svært like dem man finner ved vanlig dysenteri). Smitten får man som oftest ved å spise kjøtt som er utsatt for disse stammene av Escherichia coli ved at tarminnhold forurenser kjøttet under slakteprosessen, og senere ikke varmebehandlet godt nok under tilberedningen. Grønnsaker som gjødsles med naturgjødsel er også en viktig smittekilde. Omfanget av sykdommen varierer – den kan være dødelig for barn, eldre eller andre med svakt immunforsvar, men er som regel ikke veldig farlig.[1]

Sykdomsutbrudd

2006

Utdypende artikkel: E. coli-saken i 2006

I 2006 ble til sammen 18 personer, hvorav 16 barn, i Norge syke etter å ha blitt smittet av E. coli O103 fra infisert morrpølse. Ett av barna døde.

2009

Også i 2009 ble fire barn i Norge syke etter å ha blitt smittet av Escherichia coli O157:H7. En toåring i Sogn og Fjordane døde. Smittekilden ble ikke funnet.[2][3]

2011

Utdypende artikkel: E. coli-utbruddet i 2011

I mai 2011 oppsto et sykdomsutbrudd i Tyskland som skyldtes smitte av Escherichia coli O104:H4.

Se også

Referanser

  1. ^ Intens jakt på farlig bakterie[død lenke] - forskning.no
  2. ^ Jakter på matprodukt etter nasjonalt E.coli utbrudd –TV2
  3. ^ Utbrudd av E. coli-infeksjon (EHEC-infeksjon) Arkivert 28. juli 2011 hos Wayback Machine. – Folkehelseinstituttet

Eksterne lenker