_Erteknappslekta__ er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra oppdagelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet, har dette emnet skapt interesse og debatt på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til _Erteknappslekta__, fra dens opprinnelse til dens relevans i dag. Vi vil analysere dens innflytelse på kultur, vitenskap, politikk og til og med folks daglige liv. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som eksisterer rundt dette temaet, med sikte på å gi en omfattende og detaljert visjon om dets betydning og innvirkning på samfunnet. Bli med oss på denne oppdagelses- og utforskningsreisen om _Erteknappslekta__!
Erteknappslekta | |||
---|---|---|---|
Vårerteknapp
| |||
Nomenklatur | |||
Lathyrus L. | |||
Populærnavn | |||
erteknappslekta, erteknapp og flatbelg | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | erteblomstordenen | ||
Familie | erteblomstfamilien | ||
Underfamilie | Faboideae | ||
Tribus | Vicieae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 160 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | hovedsakelig i de tempererte strøk på den nordlige halvkule | ||
Inndelt i | |||
Erteknappslekta (Lathyrus) er en slekt av ett- eller flerårige urter i erteblomstfamilien. Arter med slyngtråder på bladene kalles flatbelg eller skolm, mens arter uten slyngtråd kalles erteknapp.
Stilken er opprett eller klatrende, og har som regel vingekanter. Bladene sitter parvis, og det er som regel bare ett eller to par småblad i enden av stilken. Blomstene sitter i klaser eller enkeltvis, og kan være røde, fiolette eller gule. Slekta ligner på vikke (Vicia), men sistnevnte slekt har flere småblad og mangler vingekanter.
Erteknappslekta er hovedsakelig utbredt i de tempererte strøk på den nordlige halvkule, men de finnes også i Øst-Afrika og Sør-Amerika. Artsrikdommen er størst i den østlige delen av middelhavsområdet. Artene uten slyngtråd ble tidligere skilt ut i en egen slekt, Orobus, med omtrent 50 arter.
Blomsterert (L. odoratus) og den flerårige breiflatbelg (L. latifolius) er populære hageplanter. Hos andre arter brukes frøene til fôr og mat til mennesker, som fôrflatbelg (L. sativus), purpurflatbelg (L. cicera) og bleikflatbelg (L. ochrus). Jordflatbelg (L. tuberosus) har spiselige røtter.