Elsa Beskow

I dagens verden har Elsa Beskow blitt et tema for interesse og debatt på ulike områder. Fra politikk og økonomi til helse og underholdning, Elsa Beskow har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med en innvirkning som omfatter flere aspekter av samfunnet, fortsetter Elsa Beskow å generere kontrovers og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Elsa Beskow og dens innflytelse på hverdagen, analysere dens relevans i den nåværende konteksten og dens mulige konsekvenser i fremtiden. Likeledes vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Elsa Beskow, med sikte på å tegne et fullstendig panorama som lar oss forstå dens omfang og betydning i samtidens samfunn.

Elsa Beskow
Beskow i 1901
FødtElsa Maartman
11. feb. 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm
Død30. juni 1953[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (79 år)
Djursholm[7]
Danderyds församling[8]
BeskjeftigelseSkribent,[9][10] illustratør,[9] barnebokforfatter,[11] kunstner,[9] kunstmaler,[12] grafiker,[12] kunstlærer[12]
Utdannet vedKonstfack (1890–1895)[13]
Whitlockska samskolan (–1890)[13]
EktefelleNatanael Beskow (1897–)[14][15]
FarBerndt Maartman
BarnGunnar Beskow[14]
Bo Beskow[14]
Börje Beskow
NasjonalitetSverige[16][17][18]
GravlagtDjursholms begravningsplats (1953–)[19]
MorsmålSvensk
SpråkSvensk[20][21][22]
Medlem avTolfterna[13]
SjangerBarnelitteratur
Viktige verkQ10690689
IMDbIMDb
Elsa Beskow på Commons

Elsa Beskow (1874–1953) var en svensk forfatter og billedkunstner som er særlig kjent for en rekke barnebøker med senromantiske illustrasjoner.

Biografiske opplysninger

Hun ble født den 11. februar 1874 som Elsa Maartman i Stockholm, datter av Bernt Andreas Maartman (1841–1889) fra Flekkefjord i Norge og Augusta Josefine Fahlstedt (1850–1915). Hun utdannet seg innen kunstindustri ved Tekniska skolan i Stockholm. I 1897 giftet hun seg med dr. theol. Natanael Beskow. De fikk sønnen Bo Beskow, som også ble kunstner.

Forfatterskap

Gjennombruddet til Elsa Beskow kom i 1901 med boken Puttes äventyr i blåbärsskogen. Gjennom en lang karriere ga hun ut bøker frem til 1952, året før hun døde. Hennes barnebøker, som er illustrert av henne selv, har vunnet stor utbredelse også utenfor Sverige. Til den norske oversettelsen av «Blomsterfesten», der barna blir ført inn i botanikkens verden gjennom tekster og tegninger, har Tone Groven Holmboe satt musikk.

I 1930-årene var Elsa Beskow med i utformingen av en ny lesebok for det svenske skoleverket.

Bibliografi

Jultomten 1900 med forsideillustrasjon av Elsa Beskow.
  • Sagan om den lilla, lilla gumman, 1897
  • Barnen från Solbacka, 1898
  • Puttes äventyr i blåbärsskogen, 1901
  • Gnällmåns, 1905
  • Olles skidfärd, 1907
  • «Mors lilla Olle» (Tonesatt av Alice Tegnér)
  • Tummelisa
  • Tomtebobarnen, 1910
  • Pelles nya kläder, 1912
  • «Blomsterfesten i täppan» (Tonesatt av Tone Groven Holmboe) , 1914
  • Sagbok, 1915
  • Görans bok, 1916
  • Tant Grön, tant Brun och tant Gredelin, 1918
  • Muntergök, 1919
  • Lasse liten i trädgården, 1920
  • Lillebrors segelfärd, 1921
  • «Borgmästar Munte» (Tonesatt av Alice Tegnér)
  • Bubbelemuck, 1921
  • Farmors lapptäcke, 1922
  • Resan till landet Längesen, 1923
  • Sagan om den lilla hinden, 1924
  • Tant Bruns födelsedag, 1925
  • Kistan på herrgårdsvinden, 1926
  • Årets saga, 1927
  • Jan och alla hans vänner, 1928
  • Petter och Lotta på äventyr
  • Hattstugan, 1930
  • Farmor och Fjunlätt, 1930
  • Solägget, 1932
  • Sagan om den nyfikna abborren, 1933
  • Sessalätt, 1934
  • Beskow-Siegwald: Vill du läsa?, 1935–1937
  • Läsebok för folkskolan
  • Ocke, Nutta och Pillerill, 1939
  • Duktiga Annika, 1941
  • Farbror Blås nya båt, 1942
  • Det hände en gång, 1944
  • Petter och Lottas jul, 1947
  • Röda bussen gröna bilen, 1952
  • En serie malebøker: Vill du måla?

Æresbevisninger og utmerkelser

I 1939 ble Elsa Beskow tildelt den kongelige svenske gullmedaljen «Litteris et Artibus» for sitt kunstneriske virke.[23]

Referanser

  1. ^ Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Maria Magdalena kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, huvudserie, SE/SSA/0012/C I a/17 (1872-1875), bildid: 00014963_00159», side(r) string: Ingen verdi, besøkt 7. april 2018, «90,(feb),11,,1,Elsa,......Maartman, Bernt Andreas, Grosshandlare, Fahlstedt, Augusta Josefina 24/8? (18)72, St? Paulsgatan 35.... 32(hans ålder) 23(hennes)»
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Elsa Beskow», Benezit-ID B00018562
  4. ^ a b RKDartists, «Elsa Beskow», RKD kunstner-ID 301835
  5. ^ Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, DBNL-id besk001, besøkt 17. september 2024
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id beskow-elsa
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  8. ^ Sveriges dödbok, oppført som 18740211-120 Beskow f. Maartman, Elsa, besøkt 7. april 2018
  9. ^ a b c "Elsa Beskow 1874-02-11 — 1953-06-30 Konstnär, författare, illustratör"; Svensk kvinnebiografisk leksikon ID: ElsaBeskow; besøksdato: 12. september 2020.
  10. ^ https://hdl.handle.net/21.12123/248346; besøksdato: 16. mai 2023.
  11. ^ (på en) Nordic Women in Film, Svenska Filminstitutet, Nordic Women in Film-ID elsa-beskow, Wikidata Q57176873, http://www.nordicwomeninfilm.com/ 
  12. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017959663, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  13. ^ a b c «Elsa Beskow 1874-02-11 — 1953-06-30 Konstnär, författare, illustratör», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID ElsaBeskow, besøkt 12. september 2020
  14. ^ a b c Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1910, oppført som Maartman, Elsa, f. 1874 i Maria Magdalena Stockholms stad, sok.riksarkivet.se, besøkt 7. april 2018
  15. ^ Folketellingen 1900 i Sverige, oppført som Maartman, Elsa, f. 1874 i Maria Magdalena Stockholm, sok.riksarkivet.se, besøkt 7. april 2018
  16. ^ LIBRIS, Libris-URI 86lnncqs28j9tm1, utgitt 14. september 2016, besøkt 24. august 2018
  17. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, KulturNav-ID b46f8e02-78d5-4301-ab85-fe15ece79e00, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016
  18. ^ arkiv-URL web.archive.org
  19. ^ FinnGraven.se, finngraven.se, besøkt 28. april 2017
  20. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11891776z, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  21. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017959663, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  22. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 41277027, Wikidata Q16744133 
  23. ^ «Elsa Beskow død». Arbeiderbladet 1953.07.02. Norge; Oslo. 2. juli 1953. Besøkt 5. april 2017. 

Eksterne lenker

Nasjonalbibliotekets digitalkopier