Egentlige marsvin

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Egentlige marsvin, som for tiden har skapt stor interesse på grunn av dets mange implikasjoner på forskjellige områder. Egentlige marsvin har vært gjenstand for studier og forskning av eksperter innen ulike disipliner, som har søkt å grundig forstå dens egenskaper, dens innvirkning og relevans i samfunnet. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Egentlige marsvin utløst debatter og refleksjoner rundt sin innflytelse på kultur, økonomi, politikk, teknologi, miljø og andre grunnleggende aspekter ved menneskelivet. Denne artikkelen tar sikte på å presentere et omfattende og oppdatert syn på Egentlige marsvin, og utforske dens mange fasetter og dens betydning i den moderne verden.

Egentlige marsvin
C. aperea (brasilmarsvin)
Nomenklatur
Cavia
Pallas, 1766
Populærnavn
egentlige marsvin,
marsvinslekten,
marsvin
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenGnagere
FamilieMarsvinfamilien
UnderfamilieCaviinae
Økologi
Antall arter: 6+1
Habitat: gressletter
Utbredelse: Sør-Amerika
Inndelt i

Egentlige marsvin (Cavia), ofte omtalt med samlebegrepet marsvin, er en gruppe gnagere i underfamilien Caviinae, som inngår i marsvinfamilien (Caviidae) og er gnagere (Rodentia). Det finnes minst seks ville arter ifølge IUCNs rødliste, samt en domestisert type som omtales med det vitenskapelige navnet C. porcellus, men hvis posisjon i taksonomien er uklar. Noen anerkjenner både færre og flere arter i denne gruppen, så det egentlige antallet er fortsatt uklart.

Etymologi

Marsvin er ikke griser, men de karakteristiske klynkende, griseaktige lydene disse dyra utstøter kan gi assosiasjoner til svin og derfor være opphavet til navneendingen. Den første delen følger av det latinske mare, som betyr hav. Den norske benevnelsen, marsvin, følger imidlertid av den tyske, meerschweinchen, som oversatt betyr «små hav-griser».[7]

Det sies at nederlenderne var de første som bragte med seg marsvin til Europa, på 1500-tallet. Marsvin ble også tatt i bruk som en kilde til ferskt kjøtt ombord i skip som krysset Atlanterhavet.

Biologi

Marsvin har ganske butt snute, kraftig behåring på kroppen, og en svært kort (nesten usynlig) hale. Artene har fire tær på hver av framføttene og tre tær på hver av bakføttene, og tærne er utrustet med korte, skarpe klør, mens sålene er hårløse.

Marsvin er utelukkende planteetere, som i hovedsak lever av ulike sorter gras, urter og myke blader. Det finnes minst seks ville arter, hjemmehørende i forskjellige regioner i Sør-Amerika. Det tamme marsvinet, C. porcellus, stammer fra Andes-regionen i Peru, Bolivia og Ecuador, hvor domestiseringen kan ha pågått i mer enn 7 000 år, opprinnelig fordi arten var en god kilde til mat og ofringer, men i nyere tid også som kjæledyr og til forskning. Ville marsvin har kort, grå eller brun pels mens tamme marsvin har en rekke forskjellige farger og hårlengder.

Inndeling

Inndelingen følger IUCNs rødliste per januar 2024.[8] Norske navn i «gåsetegn» er ikke offisielle. Listen er nødvendigvis ikke oppdatert.

Treliste

Atferd

C. tschudii, også kalt «fjellmarsvin».
C. magna, også kalt «stormarsvin».

Sosial atferd

Marsvin er sosiale flokkdyr, og vantrives alene. Ville marsvin bor i kolonier på inntil 20 individer – som regel dominert av ett enkelt hannmarsvin med et harem av hunndyr. Individuelle marsvin etablerer territorium, og både hannkjønn og hunnkjønn kan knuffe med flokkmedlemmer av eget kjønn om dominans. Dominante hannkjønn vil utstøte andre hannkjønn fra flokken, mens dominante hunnkjønn krever førsterett til privilegier som mat og hvileplasser. Hanner slåss ikke der det er etablert en rangorden, men kan komme til å slåss med ukjente hanner, særlig når en fruktbar hunn er til stede.

Ville marsvin kan tilbakelegge store avstander i løpet av en dag og har utmerket hukommelse for rutene til steder hvor mat kan finnes. De leter etter mat i flokk, og når en gruppe marsvin spiser, vil som regel én av dem stå vakt etter rovdyr. Ville marsvin er mest aktive i skumringen (når det er vanskeligst å se for rovdyr), mens tamme marsvin sprer perioder med aktivitet og avslapning tilfeldig rundt på hele døgnet etter som når de får være i fred.

Vanlig levealder i fangenskap er fra 4 til 8 år, mens ville marsvin ofte er byttedyr og derfor kan ha betydelig kortere levealder. Marsvinet kompenserer for dette med hurtig formering. Hunnmarsvin kan være fruktbare fra de er 3 uker gamle, og har løpetid med svært stor sjanse for befruktning umiddelbart etter at de har født. Et hunnmarsvin går drektig i omkring 68–72 dager, og får fra 1–8 unger – som oftest tre eller fire. Både ungedødelighet og barselsdødelighet er høy hos marsvin. Eiere av marsvin som kjæledyr frarådes derfor å la sine kjæledyr bli drektige, og heller overlate marsvinavl til profesjonelle oppdrettere.

Kommunikasjon

Marsvin kommuniserer ved hjelp av lyder og kroppsspråk. Spesielt lydspråket er svært avansert sammenlignet med andre gnagere, og er ikke fullstendig kartlagt eller forstått av vitenskapen. Tamme marsvin bruker enkelte lyder utelukkende til å kommunisere med mennesker, snarere enn med andre marsvin.

Marsvin lager mange karakteristiske lyder for å uttrykke humøret sitt. Man kan tolke marsvinet sitt ved å lytte på lydene det lager. Bruk av lydspråk avhenger også av marsvinets personlighet.

De vanligste lydene er:

  • Ujevn hyling: Marsvinet føler seg ensom eller rastløs.
  • Jevn hyling: Marsvinet er sultent eller vil ha mat. Marsvin er glade i mat, og denne lyden kommer ofte når du åpner kjøleskapet, rasler i poser etc.
  • Raske og høyfrekvente pip: Marsvinet føler seg stresset eller føler frykt eller smerte.
  • Gnissing med tennene: Marsvinet er irritert eller sint. Best å holde fingrene unna til det har roet seg. Kan varsle en forestående slåsskamp mellom to marsvin.
  • Lang brumming: Marsvinet trives og koser seg med tilværelsen.
  • Mellomlang brumming: Marsvinet truer et annet marsvin eller prøver å opprette dominans.
  • Kort brumming: Marsvinet føler frykt eller hører en ukjent lyd. («Hva var det??»). Ute i naturen brukes dette signalet for å varsle om mulige rovpattedyr.
  • Rolige klukkelyder: Marsvinet trives. Disse lydene hører man ofte om man har to eller flere marsvin som bor sammen, da de kommuniserer slik.
  • Diverse andre lyder: Marsvin lager ofte rolige pip. Dette indikerer tilfredshet. Det høres ut som de snakker med seg selv.
  • Kvitring/synging: Denne lyden er svært forskjellig fra alle andre lyder marsvinet kan lage og kan lett overhøres, fordi en tror den kommer fra en insisterende fugl utenfor. Hvorfor marsvinet synger på denne kvitrende måten er ikke kjent. Det er heller ikke alle marsvin som synger.

Marsvin uttrykker humøret sitt ved hjelp av kroppsspråk og lyder. De vanligste kroppstegnene er:

  • To marsvin som berører hverandres neser: De lukter og hilser på hverandre. Akkurat som vi mennesker håndhilser
  • Strekke halsen opp i været: Marsvinet observerer omgivelsene og er på vakt
  • Dyret hopper rundt omkring («popcorn-hopp»): Overlykkelig eller leken
  • Gaper opp og viser tenner: Truende adferd mot andre marsvin. Dominans
  • Strekker seg: Tilfredshet, avslappet eller trøtt
  • Gnager på omgivelsene: Føler seg som hjemme
  • Stå på to ben: Rastløshet
  • Prøver å strekke snuten høyere opp enn kameraten: Viser hvem som er sjefen
  • Slikker den andre på snuten, øret eller andre kroppsdeler: Viser hengivenhet. Eller den andre har fått velsmakende søl på seg (!)

Referanser

  1. ^ Gonzalez, E. 2016. Cavia magna. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T4066A22188832. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T4066A22188832.en. Accessed on 17 January 2024.
  2. ^ Roach, N. 2016b. Cavia intermedia. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T136520A22189125. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T136520A22189125.en. Accessed on 17 January 2024.
  3. ^ Amori, G. 2016. Cavia fulgida. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T4065A22188918. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T4065A22188918.en. Accessed on 17 January 2024.
  4. ^ Dunnum, J. & Teta, P. 2016. Cavia tschudii. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T4068A22188991. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T4068A22188991.en. Accessed on 17 January 2024.
  5. ^ Bernal, N. 2016. Cavia aperea. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T86257782A22189256. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T86257782A22189256.en. Accessed on 17 January 2024.
  6. ^ Roach, N. 2016a. Cavia patzelti. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T86263590A86263599. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T86263590A86263599.en. Accessed on 17 January 2024.
  7. ^ Katrin Behrend, Karin Skogstad (1996): Das Meerschweinchen. Gräfe und Unzer, München, side 11
  8. ^ IUCN 2024. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2023-1. https://www.iucnredlist.org
  9. ^ a b Campo, D.H. (2020). «Integrative taxonomy of extant maras supports the recognition of the genera Pediolagus and Dolichotis within the Dolichotinae (Rodentia, Caviidae)». Journal of Mammalogy. 101 (3): 817–834. doi:10.1093/jmammal/gyaa038. 

Eksterne lenker