Edmund Stoiber

Denne artikkelen vil ta for seg Edmund Stoiber, et tema som har fått aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike samfunnsområder. Edmund Stoiber har vakt interesse hos eksperter og akademikere, så vel som befolkningen generelt, på grunn av dens relevans og implikasjoner. Denne artikkelen tar sikte på å utforske de ulike perspektivene og tilnærmingene knyttet til Edmund Stoiber, samt analysere dens innflytelse i ulike kontekster. På samme måte vil de mulige implikasjonene og konsekvensene av Edmund Stoiber i nåtid og i fremtiden bli undersøkt, med sikte på å gi en omfattende og fullstendig visjon av dette emnet.

Edmund Stoiber
Født28. sep. 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Oberaudorf
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Europaparlamentet
  • medlem av den tyske forbundsdagen (16. tyske forbundsdag, 2005–2005)
  • Medlem av Bayerns landdag
  • President i Forbundsrådet (1995–1996)
  • Bayerns innenriksminister (1988–1993)
  • Bayerns ministerpresident (1993–2007)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (15. tyske forbundsdag, 2002–2002) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris (1971–) (doktorgradsveileder: Friedrich-Christian Schroeder, utdannet ved: Universität Regensburg)
doktor nauk (1971–)
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München (1962–1967) (akademisk grad: statseksamen, studieretning: juss)
Hochschule für Politik München (1962–) (studieretning: statsvitenskap)
EktefelleKarin Stoiber
PartiChristlich-Soziale Union in Bayern
NasjonalitetTyskland
Utmerkelser
24 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen
Den bayerske fortjenstorden
Baden-Württembergs fortjenstorden (2009)
Orden wider den tierischen Ernst (2000)[5]
Steiger Award
Offiser av Québecs nasjonalorden (2003)[6]
Stjerneordenen
Kong Dmitar Zvonimirs stororden
Ærespresident (deles ut av: Christlich-Soziale Union in Bayern)
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004)
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Storkorset av Infante Dom Henriks orden[7]
Karl-Valentin-ordenen (1996)
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1986)
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1999)
Preis für Europäische Regionale Integration (2009)[8]
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Republikken Italias fortjenstorden
Ærestegnet for fortjenester
Québecs nasjonalorden
Infante Dom Henriks orden
Ungarns fortjenstorden
Q126918344
Edmund Stoiber på Commons

Edmund Rüdiger Stoiber (født 28. september 1941 i Oberaudorf i Rosenheim) er en tysk politiker og jurist. Han var ministerpresident i Bayern fra 1993 til 2007 og formann for CSU fra 1999 til 2007. I 2007 ble han utnevnt til æresformann for CSU.

Liv og virke

Stoiber gikk inn i politikken i 1971, da han ble engasjert i ungdomsorganisasjonen Junge Union. I 1978 ble han valgt til generalsekretær i CSU, under Franz Josef Strauß' ledelse. Dette vervet hadde Stoiber frem til 1983. I 1993 ble han valgt til ministerpresident i Bayern. Ved valget i Bayern 2003 ble han gjenvalgt for en ny periode.

Stoiber var i 2002 CDU/CSUs kanslerkandidat, men tapte på målstreken for Gerhard Schröder. I 2003 fikk han tilbudt det tyske presidentvervet av Unionen (fra 2004), men takket nei.[trenger referanse] Han takket også nei til et tilbud fra Jacques Chirac i 2004 om å bli nominert som Frankrikes og Tysklands kandidat til posten som president for Europakommisjonen.[9]

Stoiber signaliserte lenge at han fremdeles ønsket å bli kansler, men bestemte seg til slutt for å støtte Angela Merkels kandidatur ved valget i september 2005. Han ville ikke ut med om han selv ønsket å sitte i den føderale regjeringen, men etter at valgresultatet ble klart, bestemte han seg for å si ja til å bli nærings- og teknologiminister, fordi han følte at han som partiformann måtte være i Berlin for hevde CSUs interesser sterkt nok i en koalisjonsregjering der CSU bare fikk to seter.[trenger referanse] Men da Franz Müntefering trakk seg som SPD-leder ombestemte Stoiber seg, og gjorde det klart at han vil bli i Bayern. Senere skal han i en samtale med pave Benedikt XVI ha røpet at den egentlige grunnen var at han ikke kommer så godt ut av det med CDU-leder Angela Merkel.[trenger referanse] Stoibers handlingsmåte ble møtt med massiv kritikk i hans eget parti.[trenger referanse]

Stoiber valgte å trekke seg som leder i 2007 etter at det ble kjent at han hadde latt sine medarbeidere spionere på Gabriele Pauli etter at hun hadde kritisert Stoiber.[10]

Stoiber er katolsk, siden 1968 gift med Karin, og har tre barn. Han bor i Wolfratshausen i Oberbayern.

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edmund-Stoiber, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118618512, besøkt 15. oktober 2015
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015610, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stoiber-edmund
  5. ^ www.akv.de, besøkt 6. april 2019
  6. ^ www.ordre-national.gouv.qc.ca
  7. ^ www.ordens.presidencia.pt
  8. ^ regiowiki.at
  9. ^ Historische Lexicon Bayerns: Europawahlen, avsnitt: 2004: Absturz der SPD (av Alexander Wegmaier) Besøkt 7. januar 2025
  10. ^ The Guardian: Stoiber quits after snooping row (publisert av Jess Smee 20. januar 2007) Besøkt 7. januar 2025

Eksterne lenker