Doctor juris

I dagens verden har Doctor juris blitt et emne av generell interesse som har fanget oppmerksomheten til flere publikummere. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn eller sin innvirkning på historien, har Doctor juris klart å generere et bredt spekter av meninger og perspektiver. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens effekter på den globale økonomien, har Doctor juris vært gjenstand for utallige debatter og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Doctor juris, analysere dens betydning, dens utvikling over tid og dens implikasjon på ulike områder. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å tilby en helhetlig visjon som lar oss forstå betydningen og virkningen av Doctor juris i dagens verden.

Doctor juris (forkortet dr. juris eller dr.jur.) er en tradisjonsrik betegnelse på en juridisk doktorgrad, og i nyere tid særlig betegnelsen på den juridiske forskningsdoktorgraden som ble brukt i Danmark og Norge. Graden er en av de tre tradisjonelle doktorgradene i de klassiske universitetsdisiplinene med røtter fra middelalderens universiteter.

Danmark og Norge

Graden ble opprettet ved grunnleggelsen av Københavns Universitet i 1479. I Norge ble graden etter oppløsningen av den dansk-norske unionen formelt etablert med universitetsfundasen av 1824. Graden ble første gang tildelt ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1876. Totalt ble det tildelt 113 dr. juris-grader ved universitetet frem til 1999. Som følge av «Kvalitetsreformen» ble graden faset ut i Norge frem til 2008, og erstattet av philosophiae doctor (ph.d.).

Den dansk-norske graden er direkte sammenlignbar med den svenske graden juris doktor. Graden Doctor Juris finnes dessuten i Tyskland, men betegner der en noe lavere grad. I Storbritannia og USA finnes graden Juris Doctor (JD) som tilsvarerer en kandidatutdannelse.

I Danmark omtales graden gjerne som en høyere doktorgrad, for å skille den fra «den lavere doktorgrad» (ph.d.).

Autoritetsdata