I denne artikkelen vil temaet Dvergsvane bli tatt opp, som har fått aktualitet de siste årene på grunn av sin innvirkning på ulike områder. Dvergsvane er et tema som har vakt interesse hos eksperter og lærde, så vel som allmennheten, på grunn av sin betydning og betydning i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Dvergsvane bli analysert, fra dens opprinnelse og historie til dens innflytelse i dag. Ulike synspunkter og meninger om saken vil bli undersøkt, med sikte på å gi en helhetlig og fullstendig visjon om dette temaet. I tillegg vil det tilbys refleksjoner og konklusjoner som inviterer til refleksjon og debatt, for å utdype forståelsen av Dvergsvane og dens innvirkning på samtiden.
Dvergsvane | |||
---|---|---|---|
C. c. bewickii
| |||
Nomenklatur | |||
Cygnus columbianus Ord, 1815 | |||
Synonymi | |||
C. bewickii | |||
Populærnavn | |||
dvergsvane tundrasvane | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Andefugler | ||
Familie | Andefamilien | ||
Slekt | Cygnus | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1 ![]() LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | våtmarksområder | ||
Utbredelse: | Namdapha National Park (endemisk) | ||
![]() |
Dvergsvane (Cygnus columbianus) er en holarktisk utbredt svane i andefamilien, som tidvis frekventerer i Norge under trekket og om vinteren. Arten, som blant annet hekker på Kolahalvøya og i Sibir, er nært knyttet til våtmarksområdene på tundraen.
Dvergsvana, som ligner mest på en liten sangsvane (C. cygnus), har helthvit fjærdrakt og måler omkring 115–150 cm.[2] Kroppen og halsen er litt mer gåselignende enn hos de større svanene.
Nominatformen, som hekker i arktiske områder i Nord-Amerika og det østlige Sibir, veier typisk 3 800–10 500 g, og hannen blir typisk litt større enn hunnen (4 100–9 000 g).[2]
Underarten C. c. bewickii, som er den underarten vi møter i Norge, er en del mindre enn nominatformen; hannen veier typisk 4 536–8 391 g og hunnen cirka 4 300–7 825 g.[2]
Nominatformen har sort nebb (med ei kort og smal gul øyestripe foran øynene) og sorte ekstremiteter. Denne underarten er betydelig mer vokal enn C. c. bewickii, som ellers ligner på nomainatformen, men ssp. bewickii har et karakteristisk større triangulært gult felt fra nebbet og opp mot øynene.[2]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[3] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5]