Dongcheon av Goguryeo
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og relevansen av Dongcheon av Goguryeo i dagens samfunn. Dongcheon av Goguryeo er et tema som har vakt interesse hos eksperter, akademikere og fagfolk på ulike felt, på grunn av dets innflytelse på ulike sider av dagliglivet. I løpet av de neste par linjene vil vi analysere implikasjonene av Dongcheon av Goguryeo i sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske sfærer, og undersøke hvordan dette fenomenet har formet våre oppfatninger, atferd og mellommenneskelige relasjoner. På samme måte vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og debattene som har dukket opp rundt Dongcheon av Goguryeo, med sikte på å belyse dens mange fasetter og realiteter.
| Dongcheon av Goguryeo Hangul: 동천왕 el. 동양왕 (f.: 우위거 el. 위궁 el. 교체) Hanja: 東川王 el. 東襄王 (f.: 憂位居 el. 郊彘) RR: Dongcheon-wang el. Dongyang-wang (f.: Uwigeo el. Wigung el. Gyoche) MR: Tongch'ǒn-wang el. Tongyang-wang (f.: Uwigǒ el. Wigung el. Kyoch'e) Konge av Goguryeo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 209 | ||
| Død | 248 | ||
| Beskjeftigelse | Hersker  | ||
| Embete | |||
| Far | Sansang | ||
| Barn | Jungcheon | ||
| Nasjonalitet | Goguryeo | ||
| Regjeringstid | 227 - 248 | ||
Dongcheon av Goguryeo (født 209, død 248[1] ) var 11. konge i det koreanske kongedømmet Goguryeo.
Bakgrunn
Dongcheon var barnebarn av Goguryeos åttende konge, Sindae og sønn av den 10. konge, Sansang. Hans mor var Sansangs andre dronning, fra Jutong-chon av Gwanno-bu. Han ble kronprins i 213 og konge da Sansang døde.
| Koreas monarker Goguryeo |
|---|
|
Kongetid
I 238 allierte Dongcheon seg med Wei-Kina for å ødelegge Gongsun-familien og fjerne dens innflytelse over Liaodonghalvøya og andre grenseområder. Krigen var en suksess, men Goguryeos nye allierte ble raskt en ny trussel.
Gogeryeo konsoliderte sin makt, men fortsatte å erobre territorium på Koreahalvøya som var under kinesisk kontroll.[2] Goguryeo startet Goguryeo–Wei-krigene i 242 i et forsøk på å kutte kinesisk tilgang til sine områder i Korea ved å erobre kinesiske festninger. Wei-Kina svarte ved å invadere og slå tilbake Goguryeo. Hwando ble ødelagt som hevn i 244.[3]
Dongcheon sendte en hær for å angripe Weis Yodongfestning i 242 for å ekspandere Goguryeo territorium, men Wei slo tilbake på en svært voldelig måte to år senere. I 244 sendte Wei en invasjonsstyrke på 10 000 soldater til Goguryeo og erobret hovedstaden Hwandofestningen, mens Dongcheon ble tvunget på flukt.
Ifølge Samguk Sagi lurte Goguryeos general Yu Yu (유유, 紐由) Weis kommandant til å tro at Goguryeo skulle overgi seg. Yu Yu drepte kommandanten og begikk deretter selvmord.[4] Kong Dongcheon mottok nyheten om Yu Yus død og beordret at et minnested skulle reises for patrioten Yu Yu. Deretter ledet han sinn hær mot weihæren for å slå tilbake angrepet. General Mil U (밀우, 密友) og Yu Okgu (유옥구, 劉屋句) ledet styrkene for å jage angriperne ut av landet. Goguryeostyrkene vant slaget og vant tilbake alt tapt land¨tidligere tapt til Wei. Dette bekreftes ikke i kinesiske kilder. Hiroshi Ikeuchi peker på flere feil: forfatteren av dette avsnittet i Samguk Sagi så på regionen Namokjeo (Sørokjeo) og Lelang som identiske, selv om de i virkeligheten lå på hver sin side av halvøya;[5] samt at referansen til det østlige departement for Yu Yu og Mil U er en anakronisme, siden Goguryeo ikke delte landet inn i departementer før mot midten av Goguryeo-perioden, etter Dongcheons død.[6] Ikeuchi mener Samguk Sagi beretninger om Wei-invasjonen er upålitelig.[7]
I 243 utnevnte han sin sønn, Yeonbul, som kronprins. Han angrep deretter et annet koreansk kongedømme, Silla, i 245 og inngikk en fredsavtale 248.
Arvefølge
Dongcheon døde etter sykdom i 248. Hans grav er sagt å være i Sør-Pyongan nær Pyongyang i Nord-Korea. Det er sagt om han at han var så elsket at mange gikk i døden sammen med han.
Referanser
- ^ Korean dynasties Arkivert 5. april 2016 hos Wayback Machine. Lest 12. juni 2012
- ^ Charles Roger Tennant (1996). A history of Korea (illustrated utg.). Kegan Paul International. s. 22. ISBN 0-7103-0532-X. Besøkt 9. februar 2012. «capital on the middle reaches of the Yalu near the modern Chinese town of Ji'an, calling it 'Hwando'. By developing both their iron weapons and their political organization, they had reached a stage where in the turmoil that accompanied the break-up of the Han empire they were able to threaten the Chinese colonies now under the nominal control of the»
- ^ Charles Roger Tennant (1996). A history of Korea (illustrated utg.). Kegan Paul International. s. 22. ISBN 0-7103-0532-X. Besøkt 9. februar 2012. «Wei. In 242, under King Tongch'ŏn, they attacked a Chinese fortress near the mouth of the Yalu in an attempt to cut the land route across Liao, in return for which the Wei invaded them in 244 and sacked Hwando.»
- ^ Hubert & Weems, p. 59
- ^ Ikeuchi, p. 116
- ^ Ikeuchi, p. 117
- ^ Ikeuchi, p. 118
Litteratur
- Hubert, Homer B. & Weems, Clarence Norwood (Ed.) History of Korea Volume 1. Curzon Press, 1999. ISBN 0-7007-0700-X.
- Ikeuchi, Hiroshi. "The Chinese Expeditions to Manchuria under the Wei dynasty," Memoirs of the Research Department of the Toyo Bunko 4 (1929): 71-119.