Det europeiske sosialfond

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Det europeiske sosialfond. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Det europeiske sosialfond for å forstå dens betydning og hvordan den har påvirket ulike områder. Gjennom dette forfatterskapet vil vi analysere dets ulike fasetter, gå gjennom dets historiske implikasjoner, dets innflytelse på dagens samfunn og dets fremtidige perspektiver. Det europeiske sosialfond er et spennende tema som fortjener å bli utforsket i dybden, og i denne artikkelen tar vi sikte på å fordype oss i alle relevante aspekter for å tilby en komplett og berikende visjon av Det europeiske sosialfond.

Det europeiske sosialfond ble vedtatt i Roma-traktaten i 1957.

Det europeiske sosialfond, ESF, (for perioden 2021–2027 kalt ESF+) er EUs hovedinstrument for å investere i borgerne og bidra til gjennomføringen av den europeiske pilaren for sosiale rettigheter (European Pillar for Social Rights). ESF er det største av de såkalte strukturfondene, og er satt til ca. 101 mrd. euro for perioden 2021-2027. Midlene går blant annet med til å skaffe arbeid til de som har vanskeligst med å komme inn i arbeidsmarkedet.[1][2][3]

ESF ble vedtatt i Roma-traktaten fra 1957. Den norske regjering har deltatt i ESF i budsjettperioden 2014–2021, og foreslo for Stortinget i 2020 å fortsette deltakelsen i den kommende budsjettperiode (ESF+).[4][2]

Referanser

  1. ^ «European Pillar of Social Rights». European Commission - European Commission (på engelsk). Besøkt 22. juli 2020. 
  2. ^ a b «ESF+». Regjeringen.no (på norsk). 19. november 2018. Besøkt 22. juli 2020. 
  3. ^ «Hvad er ESF?». ec.europa.eu (på dansk). Besøkt 22. juli 2020. 
  4. ^ «1946». Elev- og lærerhjørnet - European Commission (på dansk). Besøkt 22. juli 2020.