I dagens artikkel skal vi fordype oss i Den europeiske utenrikstjenestes verden, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Vi vil fordype oss i opprinnelsen, dens innvirkning på samfunnet og alle implikasjonene det medfører. Den europeiske utenrikstjeneste er et emne som har generert mange motstridende meninger, så det er viktig å grundig forstå alle aspektene rundt det. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske alle fasetter av Den europeiske utenrikstjeneste og prøve å kaste lys over dette komplekse og fascinerende emnet. Bli med oss på dette kunnskapseventyret!
Den europeiske utenrikstjeneste | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Stiftet | 1. desember 2010 | ||
Land | Belgia | ||
Hovedkontor | Triangle Building (Brussel) | ||
Antall ansatte | 4 169[1] (2018) | ||
Nettsted | eeas.europa.eu (en) www.eeas.europa.eu (fr) | ||
Erstatter | Directorate-General for External Relations | ||
Den europeiske utenrikstjeneste (engelsk: European External Action Service, EEAS) er Den europeiske unions diplomatiske tjeneste. Den bistår Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk med å sette ut i livet unionens felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Utenrikstjenesten ble formelt igangsatt 1. januar 2011, men er resultatet av Lisboa-traktaten fra 2007, satt i kraft i 2009. Tjenesten har hovedkontor i Brussel.
Tjenesten er unik i sitt slag, da den ikke er en EU-institusjon i begrepets juridiske betydning, men likevel opptrer som et selvstendig organ innen unionens institusjonelle sfære.[2][3]
Utenrikstjenesten samler brorparten av det som før Lisboatraktatens ikrafttredelse den 1. desember 2009 var henholdsvis Europakommisjonens og Ministerrådets utenriksrelaterte kompetanser. Formålet med denne endring er at unionens utenrikspolitikk skal kunne utformes på en helhetlig måte, uten å begrenses av det faktum at EU-systemets kompetanser på utenriksområdet forblir under både overnasjonal og mellomstatlig kontroll.
Utenrikstjenesten skal fungere som et samlende organ for det som tradisjonelt er blitt kalt den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, og skal drifte EUs diplomatiske delegasjoner jorden rundt. Enstemmighet fortsetter å være et krav i Ministerrådet når utenrikspolitikk er på dagsordenen, men Den høye representant og utenrikstjenestens sentrale ledelse vil drifte sitt organ aktivt.
Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk: