De europeiske fellesskap

I dagens verden er De europeiske fellesskap et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Dens innvirkning strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet, fra vitenskap og teknologi til politikk og kultur. I denne artikkelen vil de ulike fasettene til De europeiske fellesskap bli utforsket, og analysere dens historiske betydning, dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker vi å tilby en fullstendig og detaljert visjon av De europeiske fellesskap, slik at leseren kan forstå dens relevans og implikasjoner i dagens verden.

Artikkelserien om
Den europeiske unions
institusjoner og forfatning
Institusjoner:
Traktater:

De europeiske fellesskap (EF) var fra 1967 til 1992 navnet på det som senere utviklet seg til dagens EU. Ved fusjonstraktaten i 1965 (i kraft 1967) fikk samarbeidet en felles administrasjon, det som senere skulle bli dagens Europakommisjonen og Det europeiske råd (EUs toppmøte). I 1993 ble De europeiske fellesskap avløst av Den europeiske union (EU).

Foran folkeavstemningen i 1972 var ett av slagordene «Nei til EEC» eller «Fellesmarkedet», mens den annen side gikk inn for «Ja til EF».[1]

Kull- og stålfellesskapet, Romatraktaten

Sammenslåingen dreide seg om det allerede eksisterende Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) etablert i 1952, Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) og Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC).[2]

Formålet med samarbeidet var å utvide arbeidet med den europeiske integrasjon. Konkret ble det satt som mål å vedta en tollunion, et felles marked og en valutamessig og økonomisk union. Traktaten ble undertegnet av Belgia, Nederland, Luxembourg, Tyskland, Frankrike og Italia.[2]

Sammenslåing til én kommisjon

Ved Fusjonstraktaten i 1965, i kraft fra 1967, fikk de tre fellesskapene egen administrasjon, ved dannelsen av De europeiske fellesskapenes råd (senere avløst av Det europeiske råd) og De europeiske fellesskapenes kommisjon (senere Europakommisjonen).[2]

Omtalen av samarbeidet ble i det politiske ordskiftet over tid endret fra EEC til EF. Under EF-kampen i Norge i 1972, brukte motstanderne ofte betegnelsen «EEC» eller «Fellesmarkedet», mens tilhengerne kjempet under slagordet «Ja til EF».[3]

Traktaten om De europeiske fellesskap ble endret ved Maastricht-traktaten i 1993. Det europeiske kull- og stålfellesskap opphørte i 2002, ved Lisboa-traktaten.[2]

Referanser

  1. ^ Knudsen, Olav Fagelund (3. februar 2020). «EF». Store norske leksikon. Besøkt 20. juni 2020. 
  2. ^ a b c d Bildung, Bundeszentrale für politische. «Europäische Gemeinschaften | bpb». www.bpb.de (på tysk). Besøkt 21. april 2018. 
  3. ^ Knudsen, Olav Fagelund (9. mars 2018). «EF». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. april 2018. 

Den europeiske unions historie

Signert
I kraft
Dokument 		1948
1948
Brüssel-traktaten 		1951
1952
Paris-traktaten 		1954
1955
Parisavtalene 		1957
1958
Roma-traktaten/
Euratom-traktaten 		1965
1967
Fusjons-traktaten 		1975
Rådets første møte
 1986
1987
Enhetsakten 		1992
1993
Maastricht-traktaten 		1997
1999
Amsterdam-traktaten 		2001
2003
Nice-traktaten 		2007
2009
Lisboa-traktaten
                       
Den europeiske unions tre søyler:  
De europeiske fellesskap (EF):  
Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM)
Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) Utløpt i 2002 Den europeiske union (EU)
    Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC) Det europeiske fellesskap
    TREVI De rettslige- og indre anliggender (RIA)  
  Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)
  Det europeiske politiske samarbeid (EPS) Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)
Vestunionen (WU) Den vesteuropeiske union (WEU)    
Utløpt i 2011