I dag er Den Illegale Presses Forening et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike samfunnsområder. I årevis har dette emnet fått betydelig relevans, og vekket interessen til eksperter, akademikere, fagfolk og allmennheten. Betydningen av Den Illegale Presses Forening ligger i dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, samt dens innflytelse på beslutningstaking på politisk, sosialt og økonomisk nivå. Derfor er det viktig å forstå i dybden aspektene rundt Den Illegale Presses Forening, dens implikasjoner og dens kort- og langsiktige effekter. Derfor vil vi i denne artikkelen utfyllende og objektivt ta for oss de ulike aspektene knyttet til Den Illegale Presses Forening, med sikte på å gi en klar og fullstendig visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Den Illegale Presses Forening 1940–45 var en norsk krigsveteranforening som ble opprettet sist på 1960-tallet,[1] og nedlagt i 2005.[2] Foreningen samlet motstandsfolk som hadde laget illegale aviser i Norge under andre verdenskrig.
Ledere i foreningen var Viggo Aagaard og Hans Luihn.[3] Foreningen ble tildelt Fritt Ords Pris i 1985.[4][5]
Foreningen arrangerte seminar, utga bladet Fri presse, bidro til en utstilling på Universitetsbiblioteket i Oslo i 1980,[6] og til å reise minnesmerket over den illegale presse i Hydroparken ved Nasjonalbiblioteket i 1985,[7] og et minnesmerke og over redaktøren og norgesvennen Torgny Segerstedt.[8][9][10][11]