Nils Christie

I dagens verden har Nils Christie blitt et tema med stor relevans og interesse. Siden fremveksten har Nils Christie fått interesse og oppmerksomhet fra både eksperter og hobbyister. Det er et tema som har vært gjenstand for debatter, diskusjoner og analyser på ulike områder, siden dets innvirkning og omfang overskrider grenser og dekker flere aspekter av dagliglivet. Nils Christie har vist seg å ha en betydelig innflytelse på samfunnet, økonomien, kulturen og måten folk oppfatter verden rundt seg på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Nils Christie og dets betydning i dag, og analysere dets implikasjoner og dets rolle i utviklingen og transformasjonen av ulike aspekter av det moderne samfunnet.

Nils Christie
Nils Christie i 2007
Foto: Don LaVange
Født24. feb. 1928[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død27. mai 2015[1][2]Rediger på Wikidata (87 år)
Oslo
BeskjeftigelseKriminolog, sosiolog, sakprosaforfatter, kriminalist, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedBerg videregående skole
Ektefelle1. Vigdis Margit Moe (skilt)
2. Hedda Giertsen
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Kungliga Vetenskapsakademien
UtmerkelserFritt Ords Pris (2001)
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2001) (sammen med: Knut Helle)
Norsk sosiologforenings hederspris (2005)
Nils Christie på Commons

Nils Christie (1928–2015)[3] var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.[4] Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktrådprinsippets «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.[5] Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap og bøker av ham er oversatt til en rekke språk.[6]

Ved siden av sosiolog Thomas Mathiesen, omtales Christie som én av to norske samfunnsforskere i boken 50 Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009).[7]

Bakgrunn

Christie vokste opp på Bryn i Oslo, som eldste barn av butikksjef Ragnvald Christie (1895–1957) og Ruth Hellum (1900–1987).[8] Hans far, Ragnvald, var i mange år butikksjef hos Brødrene Dobloug i Storgata 1.[9] Christies foreldre hadde giftet seg i 1925.[9] Han hadde en yngre bror og søster.[9]

Nils Christie tok examen artium på reallinjen på Berg gymnas i 1946. I 1951 giftet han seg med Vigdis Margit Moe (f. 1927).[10] Ekteskapet ble siden oppløst. Han giftet seg senere i livet med kriminolog Hedda Giertsen (f. 1947).[11]

Virke

Tidlig karriere

Christie viste et tidlig samfunnsengasjement og skrev et antall innlegg i Verdens Gang allerede i 1947-1948, samt virket i sin studietid som frilansjournalist.[12]

Christie tok magistergraden i sosiologi i 1952 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire, og han ble med dette en av Norges tidligste sosiologer.[4] Christies avhandling var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010.[13] Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under andre verdenskrig, og bygget på Christies egne intervjuer med et stort antall av fangevokterne.[4][12] I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de greide ikke å se fangene som mennesker.[14] Christie konkluderte med at fangevokterne i grunnen var vanlige personer, men at vanlige personer kan bli ledet til å handle grusomt under særlig uheldige kombinasjoner av omstendigheter.[12]

Forskning og yrkesliv

Christie ble dr.philos. i 1959 på avhandlingen Unge norske lovovertredere.[15] Samme år, i 1959, ble han dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han Norges første professor i kriminologi.[16] I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.

Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken.[17] Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. Han ble regnet som en av de viktigste representantene bak retningen innen kriminalpolitikken som ønsker å avskaffe straff som reaksjonsform. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten.[18] Christies sosiologiske hovedverk, Hvor tett et samfunn? (1975) og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978.[19] Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti grunnprinsippene for norsk politi som fremdeles (2024) er relevante for politivirksomhet i Norge.[20]

I tillegg til sin akademiske virksomhet, utmerket Christie seg for sin politiske aktivisme og demonstrerte bl.a. mot Altautbyggingen under ulike aksjoner i 1979-1981.[14]

Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår,[21] og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i Oxford, Berkeley og Jerusalem.[4] Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 14 bøker, deriblant Tvangsarbeid og alkoholbruk (1960), læreboken Kriminalsosiologi (1965), Hvis skolen ikke fantes (1971) og artikkelsamlingen Som folk flest (1978).[4] Internasjonalt er boken Pinens begrensing (1981) blant Christies mest kjente verk, som i Norge kom ut i sitt 6. opplag i 2022.[22] Blant hans senere bøker tilhører En passende mengde kriminalitet (2004) og Små ord for store spørsmål (2009). Hans bøker er blitt oversatt til over 20 språk og flere av dem er blitt gjenutgitt i reviderte utgaver.[23]

Christie deltok fremdeles i offfentlige debatter og diskusjoner om samfunnsrelaterte spørsmål kun få uker før sin bortgang i 2015.[3]

Tenkning og engasjement

Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede».[21] Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.).[21] I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. Jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.[24] I flere av sine verk kritiserte han også begrepet «kriminalitet».[25]

I Hvor tett et samfunn? utdypte Christie sitt syn om at kriminalitet i samfunnet ikke i hovedsak kan forklares av iboende, individuelle forskjeller hos mennesker, men heller av kollektive livsformer og måten et samfunn er organisert på.[4] I samme bok fremla han en teori om at nedgang i kriminalitet i et moderne samfunn ikke skyldes at mennesker er blitt «snillere» og viser mer hensyn til hverandres «ære» enn før,[12] men heller det motsatte, altså at æresbegreper er blitt mindre viktige og at mennesker derfor har mindre grunn til å klage på ærekrenkelse. Christie drøfter videre hvilke konsekvenser det eventuelt kan få for et samfunn å utvikles i en retning «der andres mening ikke betyr noe.»[12]

Blant Christies andre sentrale teoretiske bidrag er hans analyse om «det ideelle offer» (1986), som omhandlet samfunnets typiske forventning om fornærmede i straffesaker.[26][27]

Utmerkelser og ettermæle

Christie ble i 1996 utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som «en av verdens førende og best kjente kriminologer.»[4] Han mottok Fritt Ord-prisen i 2001, og Norsk sosiologforenings hederspris i 2005. I 2010 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.

Dette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja.

Bernt Hagtvet[6]

Se også

Bibliografi (utvalg)

Bøker av Nils Christie

Norskspråklige førsteutgaver

  • 1952: Fangevoktere i konsentrasjonsleire (M.A.; i bokform 1972)
  • 1960: Tvangsarbeid og alkoholbruk
  • 1960: Unge norske lovovertredere
  • 1962: Alkoholvaner blant storbyungdom
  • 1965: Kriminalsosiologi
  • 1966: Kriminalitet og samfunn: Artikler og foredrag (med Johs. Andenæs og Anders Bratholm)
  • 1971: Hvis skolen ikke fantes
  • 1975: Hvor tett et samfunn?
  • 1978: Som folk flest. Artikler
  • 1981: Pinens begrensning
  • 1985: Den gode fiende. Narkotikapolitikk i Norden (med Kettil Bruun)
  • 1989: Bortenfor anstalt og ensomhet. Om landsbyen for usedvanlige mennesker
  • 1993: Kriminalitetskontroll som industri
  • 2004: En passende mengde kriminalitet
  • 2009: Små ord for store spørsmål

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12947701s
  2. ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Nils Christie har gått bort Arkivert 28. mai 2015 hos Wayback Machine., Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015
  4. ^ a b c d e f g «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  5. ^ konfliktraadet.no Gjenopprettende prosesser i mekling 10.02.2014
  6. ^ a b Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.
  7. ^ «Mellom verdas viktigaste kriminologar». 
  8. ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  9. ^ a b c Norsk slektskalender - Bind 2. Norsk Slektshistorisk Forening. 1951. s. 49. 
  10. ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  11. ^ Adagio og sirener over Christies båre
  12. ^ a b c d e Sundbø, Svein: Nils Christie : en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999.
  13. ^ sv.uio.no Nils Christie i norsk sosiologisk kanon 03.06.2010
  14. ^ a b Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). Morgenbladet, 5. juni 2015, s.28.
  15. ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  16. ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  17. ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  18. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 99–102. 
  19. ^ «(no) Nils Christie» i Norsk biografisk leksikon.
  20. ^ «Grunnprinsipper for norsk politi». Politiets Fellesforbund (på engelsk). Besøkt 2. februar 2025. 
  21. ^ a b c «Til minne om Nils Christie». Nordisk politiforskning. 1. juli 2015. Besøkt 20. juni 2019. 
  22. ^ «Pinens begrensning». issuu (på engelsk). Besøkt 26. februar 2025. 
  23. ^ h
  24. ^ Nils Christie (1977). «Konflikt som eiendom». Tidsskrift for rettsvitenskap. 
  25. ^ Staff, WIRED. «Nils Christie: Empty the Prisons». Wired (på engelsk). ISSN 1059-1028. Besøkt 23. februar 2025. 
  26. ^ «The Ideal Victim – OID's LÆRINGSPLATFORM» (på dansk). Besøkt 23. februar 2025. 
  27. ^ Duggan, Marian, red. (2018). «The Ideal Victim by Nils Christie». Revisiting the 'Ideal Victim': Developments in Critical Victimology. Bristol University Press. s. 11–24. ISBN 978-1-4473-3915-1. Besøkt 23. februar 2025. 

Litteratur

  • Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.
  • Keith Hayward (red.): Fifty Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009) s. 168-172.

Eksterne lenker