Hallvard Rieber-Mohn
I samtiden spiller Hallvard Rieber-Mohn en grunnleggende rolle i dagens samfunn. Enten på et personlig, sosialt, politisk eller økonomisk nivå, har Hallvard Rieber-Mohn fått ubestridelig relevans i livene våre. Fra opprinnelsen til i dag har Hallvard Rieber-Mohn vært gjenstand for debatt, analyse og refleksjon på ulike områder, og skapt meninger og kontroverser. I denne artikkelen vil vi fordype oss i virkningen og betydningen av Hallvard Rieber-Mohn i den nåværende konteksten, utforske implikasjonene og åpne debatten om dens relevans i dagens samfunn.
| Hallvard Rieber-Mohn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. okt. 1922[1] | ||
| Død | 4. aug. 1982 (59 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, redaktør, skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Fritt Ords Pris (1982) Riksmålsforbundets litteraturpris (1967) | ||
Hallvard Rieber-Mohn (født 2. oktober 1922 i Molde, død 4. august 1982) født Gottlieb R.-M., var en norsk katolsk prest (dominikanerpater) og forfatter.[2]
Liv og virke
Faren var redaktør i Hamar Stiftstidende på 1930-tallet. Rieber-Mohn var student ved dominikanerordenens høyskole (Paris 1945–53), presteviet av Jacob Mangers i august 1951, og deretter tilknyttet St. Dominikus' kloster (1953). Han skrev ofte i det norske katolske St. Olav tidsskrift, gjerne med pseudonymet Fr. Candidus, og var da også redaktør der 1959–66. Rieber-Mohn var offisiell talsmann for Den katolske kirke i Norge og en særdeles aktiv samfunnsaktør som essayist, journalist og debattant.[trenger referanse]
Foruten å være spaltist i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) og Aktuell, var Rieber-Mohn fast bidragsyter til NRKs radioprogrammer «Tanker i tiden» og «Som dagene går». I tillegg var han hyppig gjest i debattprogrammer som hadde med religion og europeiske forhold å gjøre. Han var medlem av Pressens Faglige Utvalg.
Han var en onkel av Georg Fredrik Rieber-Mohn.
Bibliografi
- Hallvard Rieber-Mohn (1956). Paul Claudel. Det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg.
- Det blodige nei. Tyske skjebner fra Weimar til Bonn (1967),
- Forrædere? Streiflys over landssvikets problem (1969),
- Sideblikk Den første samlingen av epistler fra spaltene i Aktuell og Arbeiderbladet. Gyldendals Fakkelbøker (1970),
- Vår venn Johannes. Av og om den salige pave Johannes XXIII Aschehoug, 1972
- Midt på treet. 36 epistler og et slags forord Gyldendals Fakkelbøker 1972.
- Kirke i oppbrudd (1973),
- Brev til "Ben" Epistler fra R-Ms spalter i Aktuell og Arbeiderbladet. Gyldendals Fakkelbøker 1973
- Ossietzky. En studie i sivilt mot Aschehoug 1974. (Om Carl von Ossietzky.)
- Reisegleder (1975)
- Menneske først – kristen så (1976), prekensamling
- Retten til å overleve. En bok om Israel, Norge og antisemittismen 1976 (med Leo Eitinger)
- Fra politikk til forbrytelse. Legmannstanker om menneskerettighetene Cappelen, 1977
- Freden gjør opprør. En bok om The Peace-people i Nord-Irland Cappelen 1977
- Alvorets glede (1978), prekensamling.
- Fluer i munnen. Randbemerkninger i en barsk samtid Fra R-Ms spalte i Arbeiderbladet. Cappelen 1979
- Kristen i et tidsskifte. Streiftog i troen og samtiden Ansgar 1979.
- Neven i nøtten 1980, Cappelen. Inneholder 35 radiokåserier
- Småvarmt og brennhett. Epistler til medkristne – og andre. Ansgar 1981
- Sten på sten: Fem blikk på Sigrid Undset Aschehoug (1982)
- Levetid. Artikler om sykdom og død Utvalg og innledning ved Kjell Arild Pollestad. Cappelen 1983
- Lesegleder (posthumt 1984)
Litteratur
- Bjørg Jønsson (red.), Pateren -En minnebok om Hallvard Rieber-Mohn, Aschehoug 1983, med bidrag av Hans Fredrik Dahl, Lars Roar Langslet, Elie Wiesel, John Willem Gran, Kjell Arild Pollestad, Bjørg Jønsson, Leo Eitinger, Birgit Gjernes, Heinrich Böll, Arne Skouen, Georg Apenes, Jahn Otto Johansen, Inge Lønning og Odd Eidem
Priser
Referanser
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Hallvard_Rieber-Mohn
- ^ (no) «Hallvard Rieber-Mohn» i Store norske leksikon