Olaf Boye
I neste artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Olaf Boye. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Olaf Boye. På denne måten vil vi analysere viktigheten, utfordringene og mulige løsninger. Olaf Boye er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, og derfor vil vi i denne artikkelen forsøke å ta det opp på en mest mulig fullstendig og objektiv måte. Videre vil vi legge spesiell vekt på dens relevans for samfunnet generelt, og fremheve dens innflytelse på ulike aspekter av vårt daglige liv. Bli med oss på denne turen til Olaf Boye og oppdag alt dette temaet har å tilby!
| Olaf Petrus Boye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. august 1864 Stavanger | ||
| Død | 22. juli 1933 (68 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Trondhjems Tekniske Læreanstalt | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Olaf Petrus Boye (født 19. august 1864, død 22. juli 1933) var en norsk arkitekt.
Utdannelse og virke
Boye var i 1879–1882 elev ved bygningsteknisk avdeling ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Han mottok stipender og dro på studiereiser til Italia, Spania, Frankrike og England.
Fra 1882 var han assistent hos Henrik Thrap-Meyer og var med på utformingen av Victoria terrasse. Fra 1885 til 1891 oppholdt han seg i Buenos Aires, der han arbeidet som arkitekt for Buchiazzo, Butner & Altgelt (1885–87) og Bateman, Parsons & Bateman (1887–91). I 1891 etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania. Fra 1902 var han ansatt i Statens bygningsinspektorat (det senere Statsbygg), og fra 1903 arbeidet han som kommunearkitekt i Bærum. Han var også arkitekt for Postverket fra 1917.
Boye var spesielt aktiv under byggeboomen i 1890-årene og har etterlatt et vell av bygårder i Oslo — ikke minst på vestkanten, der han var den mest aktive arkitekten i området mellom Majorstukrysset og Vestkanttorvet. Leiegårder tegnet av Boye er imidlertid også oppført øst for Akerselva, og han tegnet dessuten industribygg og forsamlingshus. I Bærum tegnet han en rekke skoler. I Buenos Aires bidro Boye til utformingen av det monumentale Palacio de Aguas Corrientes, et palass som skjuler en pumpestasjon for det lokale vann- og avløpsverket.
Stilmessig opererte Boye innenfor historismen og hentet inspirasjon særlig fra renessansen og barokken. Mange av bygårdene har gul tegl, gjerne med blanding av pussede og upussede flater i fasaden.
Boye satt i Bærum kommunestyre 1910–13 og var medlem av bygnings- og reguleringskommisjonen i Bærum fra 1913. Han forfattet dessuten Kortfattet farvelære til brug for haandværkere (1906).[1]
Bygninger i utvalg
(I Oslo med mindre annet er nevnt)
- Palacio de Aguas Corrientes, Buenos Aires, Argentina (1886–87, fullført 1894)[2]
- Menighetshus for Tanum menighet, nå Sandvika kirke, Bærum (1890)[3]
- Leiegård i Briskebyeien 38 (1891)
- Sveitservilla i Colletts gate 35 (1892)
- Leiegård i Egedes gate 1 (nå St. Halvards gate 12) (1892)
- Leiegård i Bjørn Farmanns gate 7, på hjørnet mot Eivind Astrups gate (1892)
- Filial for Kristiania Folkebank med kontorer og lager, Holsts gate 6 (1892)
- Leiegård i Huitfeldts gate 51 (1893)
- Leiegårder i Bogstadveien 48 og 50 (1893)
- 4 sveitservillaer i Jacob Aalls gate 2–8 (1893–95; revet)
- Leiegård i Eilert Sundts gate 13, på hjørnet mot Briskebyveien (1894)
- Leiegård i Lallakroken 10 (opprinnelig Briskebyveien 40) (1894)
- Sveitservilla i Nordraaks gate 10 (1894)
- Leiegård i Camilla Colletts vei 10 (1894)
- Leiegård i Skovveien 26 (1894)
- Leiegård i Bergstien 8 (1894)
- Leiegård i Ullevålsveien 65 (1894)
- Bolig- og forretningsgård i Vibes gate 10 (1894)
- Leiegård i Sorgenfrigata 15 (1894)
- Leiegård i Sorgenfrigata 32, på hjørnet mot Hammerstads gate (1894–95)
- Hjørnegård i Vibes gate 21, mot Schønings gate (1894–95)
- Leiegårder i Colbjørnsens gate 11 og 13 (1895)
- Leiegård i Jacob Aalls gate 26 (1895)
- Leiegård i Kruses gate 3 (1895)
- Leiegårder i Majorstuveien 39–41 (1895)
- Hjørnegård i Jacob Aalls gate 10 (1895)
- Hjørnegård i Jacob Aalls gate 9 (1895–97)
- Leiegård i Riddervolds gate 9 (1896)
- Leiegård i Skovveien 49 (1896)
- Leiegård i Camilla Colletts vei 8 (1896)
- Leiegård i Schultz' gate 8 (1896)
- Leiegård i Skovveien 13 (1896)
- Fagerborg menighetshus, Sporveisgata 37 (1896; annen bruk siden 1970-årene)
- Bygningskompleks i Meltzers gate 1–3–5 (1896–97, hele kvartalet på nordøstsiden, som har et helhetlig preg med hjørnetårn)
- Leiegård i Niels Juels gate 43, på hjørnet mot Meltzers gate (1897)
- Leiegård i Colbjørnsens gate 16 (1897)
- Leiegård i Oscars gate 60 (1897)
- Leiegård i Uelands gate 24 (1897)
- Leie- og forretningsgårdskompleks i Bernt Ankers gate 2–4, Storgata 37 og Ebbells gate 2–4 (1897)
- To bygg for Oslo 4. metodistmenighet i Kirkeveien 62 (1897–98)
- Leiegård i Bjerregaards gate 70, på hjørnet mot Uelands gate (1898)
- Bolig- og forretningsgård i Bogstadveien 66 (1898)
- Leiegårder i Balders gate 11 og 13 (1899)
- Bolig- og forretningsgårder i Valkyriegata 9, 11 og 13 (1899–1900; langs et helt kvartal)
- Leiegårder i Oscars gate 70 og 72 (1900–01)
- Gravkapell ved Bryn kirke, Bærum (1906 eller 1907)[4]
- Tuberkulosesykehuset Marie Plahtes Minde på Dønski, Bærum (1907), senere aldershjem og nærmiljøsenter[5]
- Ny fløy på Høvik skole, Bærum (1903)[6]
- Ny bygning for Evje skole, Sandvika, Bærum (1903–04, samt utvidelse i 1916 eller 1917)[7]
- Stabekk skole, Bærum (1905–06 samt utvidelser i 1908–09, 1912 og 1924–25; i dag brukes et annet bygningskompleks på den andre siden av veien)[8]
- Byggetrinn i Kurbadet ved Adventkirken Betel, Akersgata 74 (1913)
- Ny bygning for Lommedalen skole, Bærum (1912–13)
- Grav skole, Bærum (1916–17)[9]
- Birom ved koret i Bryn kirke, Bærum (1922)[10]
- Sjøbad på øya Danmark ved Sandvika, Bærum (1923, revet 1972)[11]
Referanser
- ^ Jf. Nasjonalbiblioteket
- ^ Bygningen er skildret i flere språkversjoner av Wikipedia, bl.a. spansk og engelsk.
- ^ Sannsynligvis, ifølge flere kilder, deriblant Bærum kommune og Akershus fylkeskommune[død lenke].
- ^ 1906 ifølge Norsk kunstnerleksikon, 1907 ifølge Norges kirker.
- ^ Norsk kunstnerleksikon. Tuberkulosesykehuset er ellers omtalt i verket Husmannsplasser i Bærum[død lenke] og har et oppslag i Arkivportalen Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Brukt som aldershjem fra 1963, ifølge Dønski bo og behandling. Bærum kommune omtaler dagens nærmiljøsenter. Jf. også oppslaget om Frithjof M. Plahte.
- ^ Høvik skole 100 år. Ifølge Norsk kunstnerleksikon stod Boye også bak en ytterligere utvidelse i 1912.
- ^ Norsk kunstnerleksikon, jf. skolens nettsted. Skolen har siden fått nytt bygg, jf. oppslaget her.
- ^ Norsk kunstnerleksikon, jf. Stabekk skole 1906–81.
- ^ Grav skole 1917–1967
- ^ Norges kirker
- ^ Asker og Bærum budstikke, jf. Norsk kunstnerleksikon.
Kilder
- Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Olaf Boye (1864–1933) (Har også oppslag om mange av enkeltbygningene)
- Norsk kunstnerleksikon: Olaf Boye
- Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Ole Daniel Bruun (2008). Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1945-8.
Eksterne lenker
- Arkitekt Olaf Boye på Majorstuen (Kart på Arkitekturhistorie.no, har med flere bygninger enn dem som er omtalt her, inkludert flere som er revet)