I neste artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Olaf Boye. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Olaf Boye. På denne måten vil vi analysere viktigheten, utfordringene og mulige løsninger. Olaf Boye er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, og derfor vil vi i denne artikkelen forsøke å ta det opp på en mest mulig fullstendig og objektiv måte. Videre vil vi legge spesiell vekt på dens relevans for samfunnet generelt, og fremheve dens innflytelse på ulike aspekter av vårt daglige liv. Bli med oss på denne turen til Olaf Boye og oppdag alt dette temaet har å tilby!
Palacio de Aguas Corrientes, Buenos Aires (1887–94)
Foto: José María Pérez Nuñez
Sandvika kirke (1890)Kruses gate 3 (1895)Riddervolds gate 9 (1896)Skovveien 13 (1896)Niels Juels gate 43 (1897)Grav skole i Bærum (1916–17)
Foto: Ukjent (1920-årene)
Sandviken sjøbad fra 1923 ble revet i 1972.
Foto: Anders Beer Wilse (1927)
Olaf Petrus Boye (født 19. august 1864, død 22. juli 1933) var en norsk arkitekt.
Utdannelse og virke
Boye var i 1879–1882 elev ved bygningsteknisk avdeling ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Han mottok stipender og dro på studiereiser til Italia, Spania, Frankrike og England.
Fra 1882 var han assistent hos Henrik Thrap-Meyer og var med på utformingen av Victoria terrasse. Fra 1885 til 1891 oppholdt han seg i Buenos Aires, der han arbeidet som arkitekt for Buchiazzo, Butner & Altgelt (1885–87) og Bateman, Parsons & Bateman (1887–91). I 1891 etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania. Fra 1902 var han ansatt i Statens bygningsinspektorat (det senere Statsbygg), og fra 1903 arbeidet han som kommunearkitekt i Bærum. Han var også arkitekt for Postverket fra 1917.
Boye var spesielt aktiv under byggeboomen i 1890-årene og har etterlatt et vell av bygårder i Oslo — ikke minst på vestkanten, der han var den mest aktive arkitekten i området mellom Majorstukrysset og Vestkanttorvet. Leiegårder tegnet av Boye er imidlertid også oppført øst for Akerselva, og han tegnet dessuten industribygg og forsamlingshus. I Bærum tegnet han en rekke skoler. I Buenos Aires bidro Boye til utformingen av det monumentale Palacio de Aguas Corrientes, et palass som skjuler en pumpestasjon for det lokale vann- og avløpsverket.
Stilmessig opererte Boye innenfor historismen og hentet inspirasjon særlig fra renessansen og barokken. Mange av bygårdene har gul tegl, gjerne med blanding av pussede og upussede flater i fasaden.
Boye satt i Bærum kommunestyre 1910–13 og var medlem av bygnings- og reguleringskommisjonen i Bærum fra 1913. Han forfattet dessuten Kortfattet farvelære til brug for haandværkere (1906).[1]