I våre dager er Båtnebbhegre et tema som har fanget oppmerksomheten i samfunnet generelt. Med dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, er det ikke rart at folk er interessert i å lære mer om Båtnebbhegre og alle dens implikasjoner. Båtnebbhegre har skapt debatter og diskusjoner på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og teknologi. I denne artikkelen vil vi utforske alle fasetter av Båtnebbhegre grundig for å forstå dens betydning og hvordan den former verden vi lever i.
Båtnebbhegre | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Cochlearius cochlearius Linnaeus, 1766 | |||
Synonymi | |||
Cancroma cochlearia | |||
Populærnavn | |||
båtnebbhegre | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Pelikanfugler | ||
Familie | Hegrefamilien | ||
Slekt | Cochlearius | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1 ![]() LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | mangrover og kystnær tett skog, nær vann | ||
Utbredelse: | |||
![]() |
Båtnebbhegre (Cochlearius cochlearius) er en svært distinktiv mellomstor art i hegrefamilien (Cochlearius), og eneste art i slekten Cochlearius. Arten består som fem underarter og finnes fra det vestre og østre Mexico og sørover gjennom Mellom-Amerika øst av Andes til det nordøstre Argentina i Sør-Amerika.
Arten består som fem underarter. De tre nordligste underartene (zeledoni, phillipsi og ridgwayi) blir av og til betraktet som en selvstendig art, under det vitenskapelige navnet C. zeledoni (nordlig båtnebbhegre). Dette skyldes i hovedsak forskjeller i utfargingen. Spp. panamensis er en mellomform mellom nordlig båtnebbhegre og sørlig båtnebbhegre (nominatformen). Her betraktes alle som underarter av samme art.[2]
Båtnebbhegre blir cirka 45–53,5 cm, og hannen blir litt større enn hunnen. Han veier typisk cirka 680–770 g, mens hun typisk veier cirka 503–726 g.[2]
Arten karakteriseres av et eiendommelig nærmest sort, bredt og robåtlignende nebb med definert kjøl langs culmen, og en heller kort og tykk hals til hegre å være. Den svært korte halsen gir fuglen et kompakt (lubbent) uttrykk, men halsen kan strekkes. . Fjærdrakten er hovedsakelig lysegrå og stjerten kort. Hodet har sort krone med ei stripe av sort som ender opp et stykke ned på ryggen. Pannen og kinne er hvite, mend ei sort øyestripe som ender oppe i den sorte kronen. Øynene ere mørke. Sørlig båtnebbhegre (nominatformen) har hvitt bryst og beige buk. Nordlig båtnebbhegre (ssp zeledoni) ligner nominatformen, men brystet er grått, buken mer gråbeige, og fjærdrakten ellers litt mørkere i gråfargen på oversiden. Ssp panamensis (mellomformen) er enda litt mørkere grå på oversiden, beige (som nominatformen) i buken, og gråbeige i brystet. De undere ekstremitetene er ganske korte grålige.[2]
Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.