I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Brunnakke, som har blitt aktuelt på ulike områder av dagens samfunn. Dette temaet har skapt debatt og analyser i ulike sammenhenger, fra det vitenskapelige og akademiske feltet til det kulturelle og sosiale feltet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene og perspektivene knyttet til Brunnakke, med det formål å forstå dens innvirkning og omfang i dag. Gjennom en detaljert og grundig analyse vil vi forsøke å gi et helhetlig syn på Brunnakke, og adressere dens implikasjoner og konsekvenser på ulike områder av dagliglivet.
Brunnakke | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Mareca penelope Linnaeus, 1758 | |||
Synonymi | |||
Anas penelope | |||
Populærnavn | |||
brunnakke, brunand, pipand, lyngand, blesand | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Andefugler | ||
Familie | Andefamilien | ||
Slekt | Mareca | ||
Økologi | |||
Habitat: | åpen våtmark | ||
Utbredelse: | Afrika, Eurasia |
Brunnakke eller pipand (Mareca penelope) er en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører andefamilien. Arten er ei mellomstor gressand som hekker i det nordlige Nord-Europa og det nordlige Asia, men trekker sørover til det sørlige Europa, Afrika og det sørlige Asia om vinteren.
En voksen brunnakke blir fra 0,4-1,1 kg og ca. 46 cm lang. Hodet er brunt og nebbet kort. Brunnakken har bratt panne, som gjør at hodet blir rundt. Begge kjønn har et grønt vingespenn. På framsiden av vingen har hannen et hvitt felt, dette er mer flekkete hos hunnen. Under flukt støter anden ut en fløytende lyd som har gitt den tilnavnet pipand.
Arten livnærer seg av både plantekost og akvatiske insekter.
Brunnakke kan jaktes på i perioden 10. september til 23. desember fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke på fjord og hav mens resten av landet er det jakt i perioden fra 21. august til 23. desember til og med 2016.[1]