I den følgende artikkelen vil vi utforske det spennende temaet Bernardino Spada, som har fanget oppmerksomheten til både akademikere, fagfolk og entusiaster. Siden fremveksten har Bernardino Spada spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av samfunnet, fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen. Gjennom hele artikkelen skal vi se nærmere på de forskjellige aspektene ved Bernardino Spada, fra opprinnelsen til utviklingen over tid. I tillegg vil vi analysere rollen Bernardino Spada spiller i dagens verden og dens relevans for fremtiden. Gjør deg klar til å dykke inn i den fascinerende verdenen til Bernardino Spada og oppdag alt dette temaet har å tilby!
Bernardino Spada | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 21. apr. 1594[1][2][3]![]() Brisighella | ||
Død | 10. nov. 1661[1][2][3]![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1623–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Bologna Università degli Studi di Perugia | ||
Gravlagt | San Girolamo della Carità | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Bernardino Spada (1594–1661) var en italiensk kardinal og erkebiskop.
Bernardino Spada var sønn av markgreven Paolo Spada og hans hustru Daria Albicini. Faren var en velstående kjøpmann, som styrte sønnen mot en karriere i kirken, selv om familien tidligere i mange generasjoner hadde holdt på med gruvedrift.[trenger referanse]
Spada studerte i Bologna og i Perugia og avla i Roma doktorseksamener i litteraturvitenskap og rettsvitenskap.[trenger referanse] Han arbeidet i den romerske kurie fra 1617.
Spada ble utnevnt til titulærerkebiskop av Tamiathis og ble bispeviet i kirken San Luigi dei Francesi i Roma den 8. desember 1623. Som erkebiskop ble han så sendt som pavelig nuntius til det franske hoff og var der til 1627. Da ble han pavelig delegat i Bologna.
I 1626 utså pave Urban VIII Spada til kardinalprest, med Santo Stefano al Monte Celio som tittelkirke; sener eskiftet han til San Pietro in Vincoli. Spada var camerlengo mellom den 13. januar 1638 og den 10. januar 1639. Han avsluttet sitt kardinalskap som kardinalbiskop av Palestrina.
I 1632 ervervet kardinal Spada Palazzo Capodiferro, som da fikk navnet Palazzo Spada. Han gav Francesco Borromini i oppdrag å oppføre en trompe l'œil-kolonnade i palasset.
Kardinal Spada begunstiget og hjalp frem mange av sine slektninger, og familien Spada ble en familie å regne med i byen for lang tid.[trenger referanse] Blant de han engasjerte seg for, var de i alt elleve barn fra ekteskapet mellom nevøen Orazio Spada med Maria Veralli. Av dem gjorde Fabrizio Spada, ikke minst takket være sin grandonkels hjelp[trenger referanse], likeså karriere i den pavelige kurie, ble i 1675 ikke bare kardinal, men dessuten kardinalstatssekretær.
Kardinal Spada ble først begravet i Cappella Spada i San Girolamo della Carità i Roma. Hans gravmonument ble utført av Ercole Ferrata. Senere ble kardinalens levninger overført til Cappella di San Carlo Borromeo i Santa Maria in Vallicella.[4]
Hans episkopalgenealogi er: