Bananflue

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Bananflue, som har vakt stor interesse og debatt i dagens samfunn. Vi vil fordype oss i de ulike perspektivene og meningene om Bananflue, samt dens betydning og innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Fra dets opprinnelse til dets utvikling og konsekvenser, vil vi analysere dette emnet grundig fra forskjellige tilnærminger for å gi leseren en fullstendig og objektiv visjon. Bananflue er et relevant tema som fortjener å bli utforsket i dybden, siden det påvirker dagens samfunn betydelig.

Bananflue
Nomenklatur
Drosophila melanogaster
Populærnavn
bananflue[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieFruktfluer
SlektDrosophila
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
ver 2015
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2018

Økologi
Habitat: på land; tiltrekkes ofte mat som er gjæret, kompost og annet
Utbredelse: alle verdensdeler

Bananflue (Drosophila melanogaster) er en flue i familien fruktfluer (Drosophilidae). Den er fra 1 mm til ca. 6 mm lang.

Kroppen er ofte lys brun, gjerne med en mørkere bakkropp som hos noen arter har striper eller mørkere partier. Bananfluer er små avlange, bevingede fluer. Øynene er ofte lysende og ofte røde. Eggene legges på plasser med gjærsopp, bakterier eller andre mikroorganismer. Bananfluer legger opp til flere hundre egg om dagen. Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.

Bananfluer har blitt et mer vanlig problem i kjøkkenet etter at det ble innført tvungen kompostering i form av innsamling av matavfall i kommunene. I varme lokaler og gjerne på sommeren kan en lett få store problemer med bananfluer. Siden de legger masser av egg, kan det være vanskelig å bli kvitt dem når de først har etablert seg. Renhold og fjerning av matrester er viktig. Det kan også være forebyggende å benytte seg av lysfeller. Dette er innretninger med UV-lys som tiltrekker seg fluer. Disse blir fanget i disse lysfellene slik at de ikke kommer i maten. De fleste restauranter og storkjøkken har lysfeller for å forebygge problemer med fluer.

Brukt i forskningen

Bananfluen Drosophila melanogaster er nok den best kjente arten av fruktfluene, den er mye brukt i genetiske eksperimenter, fordi:

  • Den har kort reproduksjonstid.
  • Den har ekstra store kromosomer i spyttkjertlene.
  • Den genetisk er enkel og har fått kartlagt sitt DNA.
  • Den er lett og billig å formere.

Systematisk inndeling

Treliste
  • Fluer (Brachycera)
    • Underorden Høyere fluer (Cyclorrhapha); Omtrent 2 000 arter i Norge.
      • Gruppe Aschiza
        • Overfamilien Ephydroidea
          • Familien Fruktfluer (Drosophilidae); Det er omtrent 30 arter i Norge.
            • Bananflue Drosophila melanogaster

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021. 
  2. ^ Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (5. juni 2018). «Tovinger. Vurdering av økologisk risiko for bananflue Drosophila melanogaster som PH→LO for Norge»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 17. april 2023. 

Eksterne lenker