I våre dager er Svolvær et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Over tid har det blitt et grunnleggende aspekt som påvirker mange aspekter av dagliglivet. Det er mange mennesker som har blitt påvirket av Svolvær, enten direkte eller indirekte. Av denne grunn er det svært viktig å fordype seg i alle aspekter knyttet til Svolvær for å forstå dens innvirkning på vår virkelighet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Svolvær, og utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser på forskjellige områder. På denne måten vil vi oppdage betydningen som Svolvær har fått i den moderne verden og hvordan det har blitt et tema for debatt og refleksjon i dagens samfunn.
Svolvær Suolvearra Spålavuolle | |||
---|---|---|---|
![]() Svolvær sett fra Svolværgeita | |||
Land | ![]() | ||
Fylke | Nordland | ||
Kommune | Vågan | ||
Grunnlagt | 1918 | ||
Postnummer | 8300 Svolvær | ||
Areal | 2,36 km² | ||
Befolkning | 4 736 (2023) | ||
Bef.tetthet | 2 006,8 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 3 meter | ||
![]() Svolvær 68°14′00″N 14°34′00″Ø | |||
Svolvær (nordsamisk: Suolvearra, lulesamisk: Spålavuolle)[1] er administrasjonssenteret i Vågan kommune i Nordland. Tettstedet Svolvær har 4 736 innbyggere per 1. januar 2023[2].
Svolvær var tidligere en bykommune, men ble slått sammen med Vågan og Gimsøy kommuner til Vågan kommune i 1964. Svolvær fikk tilbake sin bystatus 17. mai 1996.
Byen har daglig anløp av Hurtigruten, og daglig avgang med hurtigbåt til Bodø og Hamarøy, tidligere også til Narvik. Den er nå erstattet av buss langs en ny vei som ble åpnet 1. desember 2007. Byen har også anløp til Hamarøy på sommeren.
Svolvær lufthavn, Helle har flere daglige avganger til Bodø og Oslo. Fra Bodø er det korresponderende flyavganger til resten av landet.
Svolvær er Lofotens største befolkningssted. Svolvær huser Lofoten tingrett. Samtidig er hele kommunen en av Nord-Norges viktigste kunstnerkommuner. I Kabelvåg finner vi Nordland kunst- og filmfagskole og flere gallerier og museer. Nordnorsk Kunstnersenter finner vi i Svolvær. Verkstedindustrien er den største i Nord-Norge. Vågan kommune er også en av Norges store oppdrettskommuner. Eksportverdi var på 550 millioner kroner i 1994.
En av de mest kjente fjelltoppene ved Svolvær er Svolværgeita, som er Svolværs kjennemerke og første gang ble besteget i 1910. Et annet fjell er Vågakallen, som ligger mellom Kabelvåg og Henningsvær, som med sine 942 moh. skuer ut over sitt rike, Lofoten og Lofothavet. Ifølge gamle sagn er Vågakallen den tidligere kongen i Lofoten, som ble til stein i møte med sola.
Opphavet til stedsnavnet er ukjent. Etterstavelsen -vær betyr fangststed ved sjøen, mens det har vært fremsatt ulike forklaringer på forstavelsen svol-.[3]
Den eldste boplassen i Svolvær, Øvreværet, ligger ved foten av Svolværgeita og er fra tidlig bronsealderen. Boplasser i huler og hellere er typisk for området hvor jakt og fangst har vært hovednæring.
I skriftlige kilder er Svolvær omtalt første gang på midten av 1500-tallet, som en gård i Kongens eiendom. Tidlig på 1900-tallet gikk Svolvær fra å være et av mange fiskevær i Lofoten til å bli et tettsted med stor befolkningsvekst og sterk økonomisk vekst. I 1918 fikk Svolvær bystatus.[4]
Svolvær ble skilt ut som egen kommune fra Vågan herred 1. juli 1918. Svolvær hadde da 2 429 innbyggere. 1. juli 1964 ble Svolvær igjen en del av en større kommune med navnet Vågan. Svolvær hadde da 3 952 innbyggere.[5]