I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Artisjokk, et emne som har fanget oppmerksomheten til utallige individer gjennom historien. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, har Artisjokk spilt en betydelig rolle i ulike livssfærer. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene til Artisjokk, og fremheve dens innvirkning på samfunn, kultur og vitenskap. Med et retrospektivt og prospektivt blikk søker denne artikkelen å gi en helhetlig forståelse av Artisjokk og dens innflytelse på samtidsverdenen.
Artisjokk | |||
---|---|---|---|
![]() Artisjokk-skudd
| |||
Nomenklatur | |||
Cynara cardunculus | |||
Populærnavn | |||
Artisjokk | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Blomsterplanter | ||
Orden | Asterales | ||
Familie | Kurvplantefamilien | ||
Slekt | (Cynara) | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Middelhavet |
Artisjokk eller artiskokk (Cynara cardunculus) er en flerårig tistel og grønnsaksplante av artisjokkslekten (Cynara) i kurvplantefamilien (Asteraceae). Planten blir opp til 1,5 m høy, og har 50–80 cm lange, sølv-grønne blader.
Blomstene er purpurrøde eller lilla-røde. Den spiselige knoppen høstes fra sitt feste innerst ved roten av støttebladene og er 8-12 cm i diameter.
Artisjokk er opprinnelig i Maghreb-området, kanskje også i sørlige Europa, Middelhavet og i Midtøsten, hvor den ble plantet i jordbruk for 5–10 000 år siden. Grekerne dyrket dem under navnet kaktos. De ble også dyrket i Italia og senere Frankrike i middelalderen.
Artisjokk har i folkemedisinen vært brukt som fordøyelsesfremmende og urindrivende middel.[1]