Antonin Artaud

Den følgende artikkelen vil ta for seg problemet med Antonin Artaud, som har blitt aktuelt de siste årene. Siden fremveksten har Antonin Artaud vakt stor interesse blant eksperter og allmennheten, og skapt debatter og refleksjoner rundt dens betydning og virkning på ulike områder. Antonin Artaud har blitt et tema for studier og diskusjon på ulike felt, enten det er innen vitenskap, teknologi, historie, politikk, kultur, blant annet. Gjennom denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Antonin Artaud bli analysert, for å gi en helhetlig og bred visjon om dens betydning og implikasjoner.

Antonin Artaud
FødtAntoine Marie Joseph Paul Artaud
4. sep. 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Marseille (Bouches-du-Rhône, Frankrike)[5][4]
Død4. mars 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (51 år)
Paris
Ivry-sur-Seine[4]
BeskjeftigelseDramatiker, skuespiller, lyriker, filmkritiker, skribent, essayist, manusforfatter, kunstmaler, teaterskuespiller, filmskuespiller, prosaforfatter, filmregissør, regissør, komedieforfatter, performancekunstner Rediger på Wikidata
Partner(e)Génica Athanasiou (19221927)
NasjonalitetFrankrike
GravlagtSaint Pierre Cemetery
UtmerkelserPrix Sainte-Beuve (1947)

Antonin Artaud (født 4. september 1896 i Marseille i Frankrike, død 4. mars 1948 i Ivry-sur-Seine) var en fransk dramatiker, poet, skuespiller og teater-regissør.

Hans mor fødte ni barn, men bare Antonin og en søster overlevde barndommen. Da han var fire år gammel, hadde Artaud et alvorlig tilfelle av hjernehinnebetennelse, som ga ham et nervøst og irritabelt temperament som varte gjennom hele ungdomstiden. Han led også av nevralgi, stotrende og alvorlige anfall av klinisk depresjon, som ble behandlet med bruk av opium, som resulterte i en livslang avhengighet av narkotiske stoffer.

Artauds foreldre arrangerte en lang rekke opphold på sanatorium for deres temperamentsfulle sønn, som ble både langvarige og kostbare. Disse oppholdene varte i fem år, med en pause på to måneder i juni og juli 1916 da Artaud ble utskrevet til den franske hæren. Han ble angivelig utskrevet på grunn av sitt søvngjengeri. I mars 1920 flyttet Artaud til Paris for å begynne på en karriere som forfatter, men oppdaget i stedet at han hadde et talent for avantgarde-teater.

I en alder av 27 år sendte han flere dikt til tidsskriftet La Nouvelle Revue Française, men fikk avslag. Hans mest kjente verk, Le Théâtre et son double, ble utgitt i 1938. I januar 1948 ble Artaud diagnostisert med tarmkreft. Han døde den 4. mars 1948, alene på en psykiatrisk klinikk, sittende på sengen sin, angivelig mens han holdt sin venstre sko i hånden. Det var mistanke om at han døde av en overdose kloralhydrat.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Antonin-Artaud, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019123, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12720, besøkt 3. desember 2020
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014

Eksterne lenker

Wikiquote: Antonin Artaud – sitater