Hjernehinnebetennelse

I dag er Hjernehinnebetennelse et tema av stor betydning og relevans i dagens verden. Med utviklingen av teknologi og hastigheten som nyheter spres med, er det viktig å være klar over de siste nyhetene og trendene knyttet til Hjernehinnebetennelse. Enten Hjernehinnebetennelse er en person, en begivenhet, en date eller et tema av allmenn interesse, er det avgjørende å holde seg informert for å ta informerte beslutninger og holde seg oppdatert i en verden i stadig endring. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Hjernehinnebetennelse, og gi relevant og nyttig informasjon for leseren som er interessert i dette emnet.

Hjernehinnebetennelse (meningitt) er betennelse i hjernehinnen (gr: meninx) med økt antall celler i spinalvæsken. Infeksjonen skyldes oftest bakterier eller virus, men sopp og parasittmeningitter kan også være årsak. Meningitter deles inn i serøse og purulente;

Purulent meningitt

Purulent meningitt forårsakes av bakterier, oftest meningokokker (30 %) og pneumokokker (20 %), samt en rekke andre.

Meningokokker finnes hos mange friske mennesker i den naturlige halsfloraen, men kan gå over i hjernehinnen ved en øre/nese/hals-infeksjon, eller ved dråpesmitte fra individer som har den naturlig i halsen eller fra andre syke individer. Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterien Neisseria meningitidis betegnes også smittsom hjernehinnebetennelse.[1]

Symptomene er økende hodepine og utvikling av nakke- og ryggstivhet. Et annet karakteristisk tegn er petekkier, men det er ikke alle som får disse. Petekkier er røde prikker på huden som ikke lar seg fjerne når du trykker på dem. Bruk f.eks. et glass og trykk på huden for å se om de røde prikkene forsvinner Dessuten får man feber, brekninger og nedsatt bevissthet som kan gå over i koma pga. hjerneødem. Økt intrakranielt trykk kan gi kramper, bradykardi og respirasjonsvikt.

Det er viktig å søke lege raskt dersom man mistenker meningitt, da letaliteten ligger på 10-20 %, men jo tidligere man søker lege jo bedre er prognosen. Behandling skjer med diverse antibiotika, samt symptomatisk behandling. Hvis man har nakke- og ryggstivhet, feber, røde prikker på huden kan det være lurt å sjekke seg for hjernehinnebetennelse.

Komplikasjoner som kan oppstå er varig hørselskade og alvorlig hjerneskade.

Serøs meningitt

Serøs meningitt skyldes oftest coxacie-, ECHO-, parotitt- eller herpesvirus, i sjeldne tilfeller tuberkelbasiller eller sopp.

Viruset overføres med dråpesmitte, og kan også affisere selve hjernen og gi encephalitt

Symptomene er først som en influensaliknende infeksjon med feber, deretter kommer en ny feberperiode med nakkestivhet, hodepine og kvalme. Bevisstheten er som oftest ikke påvirket.

Prognosen er som oftest god, og behandlingen er kun symptomatisk. Tuberkuløs meningitt behandles som vanlig tuberkulose.

Referanser

  1. ^ «Hjernehinnebetennelse og hjernebetennelse». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 14. desember 2009. Besøkt 3. august 2007.