I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Anders Jonas Ångström, som er av største betydning i den nåværende konteksten. Anders Jonas Ångström har vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder, og dets relevans er ubestridelig i dagens samfunn. Fra ulike perspektiver og tilnærminger har Anders Jonas Ångström skapt interesse og refleksjon, noe som inviterer oss til å utdype studiet og forståelsen. På denne måten vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Anders Jonas Ångström, med sikte på å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.
Anders Jonas Ångström | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 13. aug. 1814[1][2][3][4]![]() Den tidligere jernfabrikken Lögdö bruk[1] | ||
Død | 21. juni 1874[5][4][6][7]![]() Uppsala[8][9] Uppsala domkyrkoförsamling[5] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, astronom, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
Doktorgrads- veileder | Henrik Falck[10] | ||
Ektefelle | Augusta Carolina Bedoire | ||
Søsken | Johan Ångström Carl Arendt Ångström | ||
Barn | Knut Ångström Anna Augusta Ångström | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård[11][12] | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society (1870–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | Rumfordmedaljen (1872)[13] Utenlandsk medlem av Royal Society (1870)[14] | ||
Arbeidssted | Uppsala astronomiska observatorium Uppsala universitet | ||
Fagfelt | Astronomi | ||
Doktorgrads- studenter | Carl Gustaf Lundquist[10] | ||
Anders Jonas Ångström (1814–1874) var en svensk fysiker og astronom. Han er blant grunnleggerne av spektroskopien, og enheten ångstrøm (1 Å = 10−10 meter) er oppkalt etter ham. Også månekrateret Ångström er oppkalt etter ham.
Ångström var professor ved Uppsala universitet fra 1858 og universitetets rektor i perioden 1870–1871.