Svenska kyrkan

I dagens verden er Svenska kyrkan et tema som har fått stor aktualitet og har vakt stor interesse i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på menneskers daglige liv, sin relevans i fagfeltet eller sin innflytelse på teknologisk utvikling, har Svenska kyrkan blitt et tilbakevendende samtaleemne på ulike områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de mest relevante aspektene ved Svenska kyrkan og analysere dens betydning i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi undersøke utviklingen over tid og dens mulige innvirkning i fremtiden.

Svenska kyrkan
Den svenske kirke
Svenska kyrkans våpenskjold.
KortnavnSK
HovedgrenLutheranisme i Sverige
Grunnlagt1536 (Julian)
GrunnleggerGustav Vasa
Utgått fraDen romersk-katolske kirke
LederAntje Jackelén (15. juni 2014)
Ledertittelerkebiskop av Uppsala
LivssynLutheranisme
LandSverige[1][2]
HovedkontorUppsala
MedlemskapDet Lutherske Verdensforbund[3]
Kirkenes Verdensråd
Nettstedwww.svenskakyrkan.se (sv)

Svenska kyrkan, på norsk Den svenske kirke, regnes for Sveriges nasjonalkirke. Siden 1. januar 2000 er den ikke lenger statskirke. Den er evangelisk-luthersk, men erstattet ikke den katolske kirken som tilfellet var under den Danske kronen. I Sverige etablerte man under reformasjonstiden i mindre grad et nytt presteskap, men gjennomførte vesentlige reformer av den eksisterende (katolske) kirken. Man opprettholdt det kirkelige hierarkiet fundert i den apostoliske suksesjonen. I Danmark, og etterhvert det selvstendige kongeriket Norge, fikk monarken rolle som Kristi stedfortreder hvorigjennom den liturgiske sakralitet og prestenes verdighet har blitt garantert direkte.

Navnet Svenska kyrkan dukker for første gang opp i en lovtekst i 1860 (i den første svenske dissenterloven). Et eget navn for kirken i Sverige ble da nødvendig for å skjelne mellom Svenska kyrkan og andre trossamfunn, hvis eksistens ble erkjent for første gang av staten gjennom dissenterlovgivningen. Tidligere talte man heller om kyrkan i Sverige eller den svenska kyrkan. Den 1. januar 2000 ble relasjonene mellom Svenska kyrkan og staten endret, og innebærer at kirken ikke lenger er statskirke, men anses like fullt som Sveriges folkekirke. Imidlertid er Svenska kyrkan fortsatt til en viss grad styrt av Riksdagen, gjennom «Lag om Svenska kyrkan» (1998:1591), «Lag om införande av lagen om Svenska kyrkan» (1998:1592) samt «Lag om registrerat trossamfund» (1998:1593) og «Lag om avgift till registrerat trossamfund» (1999:291).

Prinsippet med apostolisk suksesjon skal ha overlevd gjennom mester Peter Mangnussons (daværende rektor ved Sankt Birgittahuset i Roma) bispevielse i Roma 1. mai 1524[4], samt det gode forholdet mellom Kong Gustaf Vasa og Pave Clemens VII (Giulio di Giuliano de Medici).

De svenske bispedømmer

Svenska kyrkan er inndelt i tretten bispedømmer, stift, og Uppsala stift er et erkebispedømme.

Stift Etablert Område Domkirke
Uppsala ärkestift 1130-tallet, 1164[5] Uppland unntatt søndre delen, Gävleborgs län Uppsala domkirke
Linköpings stift tidlig på 1100-tallet Östergötland, nordre Småland Linköping domkirke
Skara stift 1070-tallet Midtre og nordre Västergötland Skara domkirke
Strängnäs stift tidlig på 1100-tallet Södermanland unntatt nordøstre delen, Närke Strängnäs domkirke
Västerås stift tidlig på 1100-tallet Västmanland, Dalarnas län Västerås domkirke
Växjö stift[6] 1170-tallet Vestre og søndre Småland, Öland Växjö domkirke
Lunds stift 1060, 1103[7] Skåne, Blekinge Lunds domkyrka
Göteborgs stift 1620 Vestre Västergötland, Halland, Bohuslän og sørvestre Dalsland. Göteborgs domkirke
Karlstads stift 1647[8] Värmland, Dalsland unntatt Valbo-Ryr. Karlstads domkirke
Härnösands stift 1647 Västernorrlands län, Jämtlands län Härnösands domkyrka
Luleå stift 1904 Norrbottens län, Västerbottens län Luleå domkyrka
Visby stift 1645 Gotland, Svenska kyrkan i utlandet Visby Sankta Maria domkyrka
Stockholms stift 1942 Södra Uppland, nordøstre Södermanland Storkyrkan

Kalmar domkyrka og Mariestad domkyrka har fortsatt rang av domkirker, men er ikke lenger hovedkirke i sitt bispedømme.

Se også

Referanser

  1. ^ «Aligned ISNI and Ringgold identifiers for institutions». Zenodo. 24. august 2017. doi:10.5281/ZENODO.758080. Wikidata Q64159407. 
  2. ^ https://www.lobbyfacts.eu/datacard/svenska-kyrkan?rid=509049224958-13.
  3. ^ www.lutheranworld.org
  4. ^ Aldwell Nicholson. Apostolical Succession in the Church of Sweden (på engelsk). 
  5. ^ Uppsala blir Sveriges ärkestift.
  6. ^ Biskop Anders Wejryd fra 1995.
  7. ^ Lund blir Nordens ärkestift og primas for kirkprovinsen Norden (inklusive Sverige), frem til reformasjonen i Sverige, gjennomført av Gustav Vasa.
  8. ^ Mariestads stift grunnlegges 1583 men ble flyttet til Karlstad 1647.

Litteratur

  • Carl Henrik Martling: Fädernas kyrka och folkets – Svenska kyrkan i kyrkovetenskapligt perspektiv, Verbum 1992 ISBN 91-526-1808-0
  • Erik Petrén: Kyrka och makt – Bilder ur svensk kyrkohistoria, Bokförlaget Signum 1990. ISBN 91-87896-02-8
  • Kyrkans liv. Introduktion till kyrkovetenskapen, utg. av Stephan Borgehammar Verbum 1993. ISBN 91-526-2114-6
  • Sveriges kyrkohistoria 8 band. Olika författare. Huvudredaktör: Lennart Tegborg. Verbum 1998-2005.

Eksterne lenker