I dagens verden er Svenska kyrkan et tema som har fått stor aktualitet og har vakt stor interesse i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på menneskers daglige liv, sin relevans i fagfeltet eller sin innflytelse på teknologisk utvikling, har Svenska kyrkan blitt et tilbakevendende samtaleemne på ulike områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de mest relevante aspektene ved Svenska kyrkan og analysere dens betydning i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi undersøke utviklingen over tid og dens mulige innvirkning i fremtiden.
Svenska kyrkan | |||
---|---|---|---|
Den svenske kirke | |||
![]() | |||
![]() Svenska kyrkans våpenskjold. | |||
Kortnavn | SK | ||
Hovedgren | Lutheranisme i Sverige | ||
Grunnlagt | 1536 (Julian) | ||
Grunnlegger | Gustav Vasa | ||
Utgått fra | Den romersk-katolske kirke | ||
Leder | Antje Jackelén (15. juni 2014) | ||
Ledertittel | erkebiskop av Uppsala | ||
Livssyn | Lutheranisme | ||
Land | Sverige[1][2] | ||
Hovedkontor | Uppsala | ||
Medlemskap | Det Lutherske Verdensforbund[3] Kirkenes Verdensråd | ||
Nettsted | www.svenskakyrkan.se (sv) |
Svenska kyrkan, på norsk Den svenske kirke, regnes for Sveriges nasjonalkirke. Siden 1. januar 2000 er den ikke lenger statskirke. Den er evangelisk-luthersk, men erstattet ikke den katolske kirken som tilfellet var under den Danske kronen. I Sverige etablerte man under reformasjonstiden i mindre grad et nytt presteskap, men gjennomførte vesentlige reformer av den eksisterende (katolske) kirken. Man opprettholdt det kirkelige hierarkiet fundert i den apostoliske suksesjonen. I Danmark, og etterhvert det selvstendige kongeriket Norge, fikk monarken rolle som Kristi stedfortreder hvorigjennom den liturgiske sakralitet og prestenes verdighet har blitt garantert direkte.
Navnet Svenska kyrkan dukker for første gang opp i en lovtekst i 1860 (i den første svenske dissenterloven). Et eget navn for kirken i Sverige ble da nødvendig for å skjelne mellom Svenska kyrkan og andre trossamfunn, hvis eksistens ble erkjent for første gang av staten gjennom dissenterlovgivningen. Tidligere talte man heller om kyrkan i Sverige eller den svenska kyrkan. Den 1. januar 2000 ble relasjonene mellom Svenska kyrkan og staten endret, og innebærer at kirken ikke lenger er statskirke, men anses like fullt som Sveriges folkekirke. Imidlertid er Svenska kyrkan fortsatt til en viss grad styrt av Riksdagen, gjennom «Lag om Svenska kyrkan» (1998:1591), «Lag om införande av lagen om Svenska kyrkan» (1998:1592) samt «Lag om registrerat trossamfund» (1998:1593) og «Lag om avgift till registrerat trossamfund» (1999:291).
Prinsippet med apostolisk suksesjon skal ha overlevd gjennom mester Peter Mangnussons (daværende rektor ved Sankt Birgittahuset i Roma) bispevielse i Roma 1. mai 1524[4], samt det gode forholdet mellom Kong Gustaf Vasa og Pave Clemens VII (Giulio di Giuliano de Medici).
Svenska kyrkan er inndelt i tretten bispedømmer, stift, og Uppsala stift er et erkebispedømme.
Kalmar domkyrka og Mariestad domkyrka har fortsatt rang av domkirker, men er ikke lenger hovedkirke i sitt bispedømme.