I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Anastrangalia reyi, som er av største betydning og interesse for et bredt spekter av lesere. Anastrangalia reyi har blitt et tema for diskusjon og debatt i nyere tid, og er gjenstand for analyse av eksperter på området. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi en omfattende og detaljert oversikt over Anastrangalia reyi, og tar for seg de mest relevante aspektene og tilbyr verdifull informasjon for å forstå dens innvirkning på ulike områder. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Anastrangalia reyi vakt interesse blant fagfolk, akademikere og allmennheten, så det er relevant å undersøke dens art og konsekvenser. Gjennom en analytisk og streng tilnærming tar vi sikte på å utforske og utdype dette emnet, og presentere ulike perspektiver og argumenter som beriker kunnskap om Anastrangalia reyi. Uten tvil ønsker denne artikkelen å være en informativ og reflekterende referanse for de som ønsker å forstå dette fenomenet fullt ut.
Anastrangalia reyi | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Anastrangalia reyi (Heyden, 1889) | |||
Synonymi | |||
Anoplodera reyi Leptura reyi | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Slekt | Anastrangalia | ||
Økologi | |||
Habitat: | skog, larvene i død ved | ||
Utbredelse: | Europa I Norge på Østlandet og i Nord-Norge |
Anastrangalia reyi er en av blomsterbukkene (Lepturinae), en billegruppe som tilhører trebukkene (Cerambycidae). Den er utbredt på Østlandet og i Nordland og Troms i Norge.
En middelsstor (9–16 mm), svart trebukk med brunrøde dekkvinger. Den ligner sterkt på den beslektede arten Anastrangalia sanguinolenta men skiller seg fra denne på at dekkvingene er teglrøde hos begge kjønn (hos A. sanguinolenta er de blodrøde hos hunnen og brungule hos hannen) og har en smal, svart ytterkant. Antennene er mørke og litt over halvparten så lange som kroppen. Hodet er forholdsvis stort og bredt. Pronotum er tydelig lengre enn bredt, rundet, grovt punktert og matt svart. Dekkvingene er middels grovt punkterte. Hunnen har et eggleggingsrør som stikker litt ut bak dekkvingene. Beina er slanke og svarte.
Larvene lever trolig i gamle, døde høystubber, og stående og falne, tørre trær (gadd og læger) av bartrær. Treene bør være uten bark og ganske uttørket. Arten er også funnet i bygningstømmer og stolper. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene kan man finne på blomster i juni-juli.
Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa sørover til Pyreneene. I Norge finnes den på Østlandet og noen steder i Nordland og Troms.