Alpekaie

I dagens verden har Alpekaie fått udiskutabel relevans på ulike samfunnsområder. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Alpekaie blitt et tema for hyppig samtale og generell interesse. Dens innvirkning og innflytelse er til å ta og føle på i ulike aspekter av dagliglivet, og genererer både debatt og beundring. Dette er grunnen til at det er viktig å grundig utforske fenomenet Alpekaie, analysere dets implikasjoner, konsekvenser og mulige tolkninger. I denne artikkelen foreslår vi å fordype oss i Alpekaies verden for å forstå dens sanne omfang og betydning i dag.

Alpekaie
Nomenklatur
Pyrrhocorax graculus
L., 1766
Synonymi
Corvus graculus
Populærnavn
alpekaie
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieKråkefugler
SlektPyrrhocorax
Økologi
Habitat: terrestrisk, fjell over tregrensen
Utbredelse: Tso Lhamo Cold Desert Conservation Area (endemisk)
Pyrrhocorax graculus graculus

Alpekaie (Pyrrhocorax graculus) er én av to arter i slekten Pyrrhocorax, som tilhører underfamilien Crypsirininae i kråkefamilien (Corvidae). Arten er nært knyttet til fjell over tregrensen. To underarter aksepteres i dag, i det den tidligere underarten P. g. forsythi har blitt inkludert i P. g. digitatus.[1]

Biologi

Arten forekommer fjellene i Marokko og Gibraltar, på grensen mellom Spania og Frankrike og gjennom Alpene og deler av Appenninene i Italia og videre østover gjennom Balkan og landene sør for og øst til Bosporos i Tyrkia og videre østover gjennom deler av det sentrale Asia, fra det aller nordligste India og Himalaya til det sørligste Sibir og Sentral-Kina.[2]

Arten trives i store høyder med naturlige gressganger. I Himalaya er den mest vanlig i høyder på omkring 3 500–5 000 moh, men er rapportert av fjellklatrere opp til 8 235 moh i Nepal.[2] På Balkan er den rapportert i høyder ned mot 600 moh.[2]

Alpekaia blir omkring 34–38 cm og veier cirka 160–254 g.[2] Fjærdrakt er sort og glinser svakt i blågrønt, mens nebbet er gult og kortere enn hos alpekråka. De undre ekstremitetene er rødrosa og kraftfulle, men kortere enn hos alpekråka. Stjerten er imidlertid noe lengre.[2]

Hunnen legger mellom april og juli (avhengig av underart og utbredelse) normalt fire, sjelden opp til seks egg, som hun ruger ut alene. Redet er som regel plassert i naturlige hulrom i fjellet.

Den lever av insekter, terrestriske bløtdyr og andre virvelløse dyr.

Inndeling

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til dos Anjos & Bonan (2017)[3]. Oppdelingen av underfamilier følger Jønsson et al. (2016).[4] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[5] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.

Treliste

Referanser

  1. ^ Madge, S. (2020). Yellow-billed Chough (Pyrrhocorax graculus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.yebcho1.01
  2. ^ a b c d e Madge, S. (2017). Yellow-billed Chough (Pyrrhocorax graculus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). . Lynx Edicions, Barcelona.
  3. ^ dos Anjos, L. & Bonan, A. (2017). Crows (Corvidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  4. ^ Jønsson, K.A., P.-H. Fabre, J.D. Kennedy, B.G. Holt, M.K. Borregaard, C. Rahbek, and J. Fjeldså (2016), A supermatrix phylogeny of corvoid passerine birds (Aves: Corvides), Mol. Phylogenet. Evol. 94, 87-94.
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker