Corvoidea

I dagens verden har Corvoidea vært gjenstand for økende interesse og debatt på ulike områder. Siden starten har Corvoidea fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere, forskere og allmennheten, og generert en rekke diskusjoner og refleksjoner om dens innvirkning, relevans og mulige implikasjoner. De ulike tilnærmingene og perspektivene rundt Corvoidea har gitt opphav til en omfattende kunnskaps- og informasjonsmengde som spenner fra historiske og kulturelle aspekter til vitenskapelige og teknologiske problemstillinger. I denne forstand søker denne artikkelen å tilby en omfattende og tverrfaglig visjon av Corvoidea, som tar for seg ulike aspekter og tilnærminger som lar oss utdype dens forståelse og mening i dag.

Corvoidea
Svartnakkepirol (Oriolus chinensis)
Nomenklatur
Corvoidea
Populærnavn
(ravnlignende fugler),
(corvoider)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
UnderordenSangfugler
Økologi
Antall arter: cirka 780[1]
Habitat: trelevende og terrestrisk
Utbredelse: global, unntatt Antarktika
Inndelt i
  • se inndeling!

Corvoidea (ravnlignende fugler) er en overfamilie av spurvefugler, men både plasseringen og innholdet har lenge vært uavklart. Tidligere regnet man Corvoidea til parvordenen Corvida, men denne plasseringen regnes ikke lenger som gyldig. Corvoidea sorterer nå derfor direkte under sangfugler (Passeri). I dag regner man med cirka 780 arter i Corvoidea, fordelt i 143 slekter og 31 familier.[1]

Etymologi

Corvoidea er en vitenskapelig beskrivelse som er sammensatt av uttrykkene corv (av latin corvus), som betyr ravn, og -oidea (nylatin, via latin -oideus), som betyr ligner på eller minner om. Corvoidea består altså av fugler som ligner på eller minner om ravn, og kan som sådan godt beskrives på norsk som ravnlignende fugler. Gruppen har imidlertid fortsatt ikke fått noe offentlig norsk navn.[2]

Biogeografi

Corvoidea oppsto for omkring 30 millioner år siden, i en tid like etter at protoversjonen av Papuarkipelet (det som senere ble til kjempeøya Ny-Guinea og alle øyene rundt) hadde begynt å dukke opp fra havet et par millioner år tidligere. Dette var en hendelse som fulgte etter at Øst-Gondwana sprakk opp fra Gondwana og etter hvert dannet Sahul. Derfra har artene spredt seg til store deler av verden, unntatt til Antarktika.[1]

Inndeling

Tradisjonell inndeling

Corvoidea listes i systematisk rekkefølge og følger Jarvis et. al. (2014),[3] med noe utfyllende informasjon fra HBW Alive. Listen er ikke komplett og dessuten trolig utdatert. Norske navn følger NOF,[2] men på langt nær alle familier er navngitt på norsk. Det siste skyldes trolig den raske utviklingen (blant annet flere nye familier og arter som har blitt omklassifisert) gruppen har hatt systematisk i senere tid.

Treliste

Alternativ inndeling

Ny inndeling av Corvoidea er et resultat av at den tidligere parvordenen Corvida ikke lenger er gyldig. Den nye inndelingen følger Jønsson et al. (2016),[1] men regnes ikke som endelig. Familier delt med skråstrek (/) er ifølge Jønsson kandidater for sammenslåing, men dette er fortsatt ikke avklart.[1] Josep del Hoyo & Nigel J. Collar (2016) har i HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2 - Passerines inkludert to av de tre forslagene Jønsson kom med i sin forskning.[4] Disse er merket i listen under.

Schodde & Christidis (2014)[5] foreslo å opprette familien Lamproliidae (silkestjertfamilien) og inkludere de to slektene Lamprolia og Chaetorhynchus i denne, men forslaget mangler (fortsatt) støtte. Boles (2017)[6] betrakter disse slektene som basale i Rhipiduridae (viftestjertfamilien).

Treliste

Litteratur

  • del Hoyo, Josep; Collar, Nigel J., red. (desember 2016). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2 - Passerines. Barcelona, Spain: Lynx Edicions and BirdLife International. s. 1013. ISBN 978-84-96553-98-9. 
  • del Hoyo, Josep; Elliott, Andrew; Christie, David A., red. (oktober 2009). Handbook of the Birds of the World. Volume 14 - Bush-shrikes to Old World Sparrows. Barcelona, Spain: Lynx Edicions and BirdLife International. s. 845. 

Referanser

  1. ^ a b c d e f Jønsson, K.A., P.-H. Fabre, J.D. Kennedy, B.G. Holt, M.K. Borregaard, C. Rahbek, and J. Fjeldså (2016), A supermatrix phylogeny of corvoid passerine birds (Aves: Corvides), Mol. Phylogenet. Evol. 94, 87-94.
  2. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). Norske navn på verdens fugler. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008. Norsk Ornitologisk Forening
  3. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  4. ^ a b c del Hoyo, Josep; Collar, Nigel J. (2016) HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2 - Passerines. Lynx Edicions and BirdLife International, Barcelona, Spain. ISBN 978-84-96553-98-9
  5. ^ Schodde, R., and L. Christidis (2014) Relicts from Tertiary Australasia: undescribed families and subfamilies of songbirds (Passeriformes) and their zoogeographic signal. Zootaxa 3786: 501-522. DOI:10.11646/zootaxa.3786.5.1
  6. ^ Boles, W. (2017). Fantails (Rhipiduridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker


Autoritetsdata