Alkoholholdig drikke
I dagens verden har Alkoholholdig drikke blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, har Alkoholholdig drikke vekket nysgjerrighet og debatt blant eksperter og fans. Gjennom årene har Alkoholholdig drikke demonstrert sin evne til å generere diskusjon og refleksjon i ulike kontekster og disipliner, og har blitt et sentralt punkt i forståelsen og analysen av ulike aspekter ved det moderne livet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Alkoholholdig drikke og dens innvirkning i dag, med sikte på å forstå dens betydning og implikasjonene den har for samfunnet vårt.
Alkoholholdig drikke er drikkevarer som inneholder alkoholen etanol og som er fremstilt ved gjæring. I dagligtale kalles det ofte bare alkohol. Alkoholholdig drikke har vært laget siden de tidligste tider av menneskenes historie. Forskning viser at all bruk av alkohol er skadelig. Bruk av alkohol er en av de største risikofaktorene for tidlig død.[1] Av rusmiddellidelser i Norge er alkoholbrukslidelser de vanligste.[2]
Bakgrunn
Øl, vin og brennevin er ulike typer av alkoholholdig drikke. Alkoholholdige drikker fremstilles vanligvis ved at man lar saft eller andre råvarer stå og gjære (se - Forgjæring). Det kan også være mer kompliserte prosesser som inngår. Brennevin fremstilles ved destillering. Det er forbudt mange steder i verden å fremstille brennevin hjemme; det begrunnes vanligvis med at hjemmelaget sprit kan inneholde skadelige stoffer.
Alkoholholdige drikker vil ha en viss euforiserende påvirkning på dem som drikker dem. I store mengder kan de føre til beruselse. Det å drikke seg beruset på alkohol, kalles i dagligtalen «fyll». På grunn av dette har bruk av alkoholholdige drikker vært årsak til adskillige debatter, og noen steder i verden er det forbud mot inntak av alkohol. Dersom alkoholinntaket blir for høyt er det vanlig å føle seg syk dagen derpå. På folkemunne kalles denne tilstanden gjerne bakrus eller fyllesyke, og den er gjerne forbundet med hodepine og kanskje også kvalme. Offisielt kalles denne hodepinen utsatt alkoholpåført hodepine, men på folkemunne omtales den ofte som kuppelhode.
Forskning viser at all bruk av alkohol, selv i små mengder, er skadelig.[3]
Typer
Navn på alkoholholdige drikker etter råvare:
| Råvare | Gjæringsprodukt | Destillert produkt |
|---|---|---|
| bygg | øl | whisky |
| rug | rugøl | rugwhisky, vodka |
| mais | chicha | bourbon whisky |
| hvete | hveteøl | whisky, Korn (Tyskland), vodka |
| ris | sake, sonti, makkoli, tuak | shochu (Japan), soju (Korea), Huangjiu og Baijiu (Kina) |
| druer | vin | brandy, konjakk/armagnac (Frankrike), Branntwein (Tyskland), ouzo (Hellas/Midtøsten), raki (Balkan/Tyrkia/Midtøsten), pisco (Peru/Chile) |
| epler | sider, | calvados (Frankrike), obstler (Tyskland), trebern (Østerrike), batzi (Sveits), applejack (USA), |
| pærer | perry, pæresider | pærebrandy |
| kirsebær | - | kirschwasser (Østerrike/Tyskland/Sveits) |
| kokosnøtter | - | arak (Asia) |
| sukkerrør eller melasse | - | rom, cachaça, guaro, cane spirit (Sør-Afrika), arak (Indonesia), basi (Filippinene), pinga (Brasil) |
| agave | pulque | tequila, mezcal |
| plommer | plommevin | slivovitsj (Østerrike/Øst-Europa/Balkan), tuica (Romania), palinca, rakia (Bulgaria), szilva (Ungarn) |
| dadler | - | arak (Asia/Nord-Afrika) |
| vannmeloner | - | kislav (Russland) |
| ensian | - | enzian (Sveits) |
| pomace (drueskall) | - | grappa (Italia), trester (Tyskland), marc (Frankrike), tsipouro (Hellas), komovica (Balkan), bagaceira (Portugal), zivania (Kypros) |
| honning | mjød | mjødbrandy/honningbrandy |
| poteter | - | vodka (Finland, Ukraina), akevitt, brennivín (Island), poitín (Irland) |
| melk | kumiss | awein (Russland), skhou (Kaukasus) |
Se også
Referanser
- ^ Rossow, Publisert Oppdatert Skrevet av: Ingeborg Margrete. «Oversikt over Alkohol i Norge: Et folkehelseperspektiv på alkohol». Folkehelseinstituttet (på norsk). Besøkt 9. september 2022.
- ^ Bramness, Publisert Oppdatert Skrevet av: Jørgen Gustav. «Rusmiddellidelser». Folkehelseinstituttet (på norsk). Besøkt 9. september 2022.
- ^ Frode Kvam (24. august 2018). «Global studie: All alkoholbruk er skadelig». Forskning.no. Besøkt 12. mai 2020. «– Det finnes ingen trygg alkoholgrense, sier forsker Max Griswold ved Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle i USA. Han leder studiens team på 500 eksperter og har undersøkt alkoholbruk i 195 land. Til tross for studier som viser at lett eller moderat alkoholinntak kan redusere risikoen for hjertesykdommer, viser den nye studien at all alkoholbruk utgjør en risiko.»
Kilder
- Alcohol: No Ordinary Commodity: Research and public policy, 3. utgave 2022
Eksterne lenker
- (en) Alcoholic beverages – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Folkehelseinstituttets temaside om alkohol
- Artikler om Alkohol og helse i Tidsskrift for Den norske legeforening
