Calvados
I dagens verden har Calvados blitt et tema med økende interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Calvados blitt et referansepunkt i hverdagen til mange mennesker, og har påvirket alt fra deres forbruksbeslutninger til deres måte å forholde seg til andre på. Gjennom historien har Calvados vært gjenstand for debatt og analyse, og generert endeløse meninger og perspektiver som søker å forstå dens innvirkning på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske nøkkelelementene som gjør Calvados til et relevant tema i dag, så vel som dets utvikling over tid og dets innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet.
Calvados er brennevin laget av eplesider som blir lagret på eikefat.[1] Calvados blir ofte tilsatt pærer (5 % eller mindre, med unntak av Calvados fra Domfrontaisområdet). Epler har mindre sukkerinnhold enn for eksempel druer, slik at alkoholstyrken sjelden kommer over seks prosent. 4,5 % er et minimumskrav.
Calvados ble i 1942 et appellation d'origine contrôlée-område (dvs. statlig navnegaranti og regler for produksjon.)[1] Området inkluderer departementene Calvados, Manche og Orne, samt deler av departementene Eure, Mayenne, Sarthe og Eure-et-Loir.[1] Utfra dette ble to andre områder utskilt; Calvados Pays d'Auge der sideren destilleres to ganger, og Calvados Domfrontais, med en pæreandel på minimum 30 %. Obligatorisk to års lagring for Fine/3 stjerner, tre år for Vieux/Reserve, fire år for VSOP/Vieille Reserve, og seks år for XO/Napoleon/Hors d'Auge. Det finnes også Calvados som er mye eldre, gjerne opp mot 20 år.
For øvrig fremstiller man også både sider og destillert sider i Bretagne. Her heter det tilsvarende produkt Gwechall (bretonsk for «eldgammel»). Eplebrennevin fra andre områder kalles Eau-de-vie de Pomme, Apple Brandy, Applejack, Aquardiente di Sidre og i Norge: Eplebrennevin.
Referanser
- ^ a b c «calvados». Store norske leksikon (på norsk). 20. november 2023. Besøkt 20. februar 2024.