Aleppofuru

I våre dager er Aleppofuru et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Over tid har Aleppofuru fanget oppmerksomheten til fagfolk, eksperter og innbyggere generelt, og generert en debatt rundt implikasjonene og innvirkningen på ulike områder av dagliglivet. Fra det vitenskapelige til det kulturelle feltet har Aleppofuru klart å etablere seg som en grunnleggende brikke i diskusjonen og analysen av ulike fenomener og problemer. Dette er grunnen til at det er viktig å utdype studiet og forståelsen av Aleppofuru, for å tilegne seg en mer komplett og berikende kunnskap om dette emnet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige perspektivene og dimensjonene til Aleppofuru, og tilby en omfattende visjon som lar oss forstå dens betydning og innvirkning på dagens samfunn.

Aleppofuru
Aleppofuru i Sør-Frankrike
Nomenklatur
Pinus halepensis
Mill.
Populærnavn
aleppofuru
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieFurufamilien
SlektPinus
Økologi
Habitat: skogdannende
Utbredelse:

Aleppofuru (Pinus halepensis) er en furuart. Den tilhører underseksjonen Pinaster som hovedsakelig er utbredt i middelhavslandene.

Det blir som regel 10–20 m høyt, men kan bli opptil 25 m. Unge trær er smale, mens eldre trær har en kuppelformet krone. Barken er sølvgrå, men blir etterhvert purpurbrun med brede, oransje furer. Nålene sitter to sammen og er 6–13 cm lange. Konglene er eggformede og 5–12 cm lange.

Arten er nært beslektet med tyrkisk furu (Pinus brutia), som ofte regnes som en underart eller varietet av aleppofuru. De to artene kan skilles på at aleppofuru i snever betydning har lysegrå kvister og kortere nåler.

Aleppofuru trives i middelhavsklima og tåler svært tørre somre. Arten vokser i de termo- og mesomediterrane vegetasjonssonene. I nord finnes den 0–600 moh. og i sør 0–1400 moh. I Atlasfjellene finnes den opp til 2600 moh. Den vokser best på kalkstein i områder der årsnedbøren er 350–700 mm og den absolutte minimumstemperaturen er mellom −2 og +10 °C.

Dette treslaget er vanligst i det vestlige og sentrale middelhavsområdet fra Spania og Marokko nordover til Sør-Frankrike og østover til Kyrenaika og Hellas inkludert Sporadene og De joniske øyer. Det vokser på Balearene, men mangler ellers på de store øyene. Lenger øst overtar stort sett tyrkisk furu, men små populasjoner av aleppofuru finnes i Tyrkia, Syria, Israel, Jordan og Libanon. Pollen fra aleppofuru kan befrukte tyrkisk furu, men ikke omvendt. Naturlige hybrider forekommer der begge arter vokser sammen.

Aleppofuru har stor økonomisk betydning, spesielt i Nord-Afrika. Virket brukes til mange formål, som bygningstømmer, ved og til papirmasse. En studie utført ved Universitetet i Sevilla viser at aleppofuru er det treslaget i Sørvest-Europa som kan absorbere mest CO2 med gjennomsnittlig 48 tonn CO2 per år.

Pinjeprosesjonsspinner (Thaumatopoea pityocampa) angriper ofte denne arten.

Galleri

  • Aleppofuruskog i Atlasfjellene
    Aleppofuruskog i Atlasfjellene
  • Nåler og hannblomster
    Nåler og hannblomster
  • Hunnblomster
    Hunnblomster
  • Umoden kongle
    Umoden kongle
  • Lukket kongle
    Lukket kongle
  • Åpen kongle
    Åpen kongle

Kilder

Eksterne lenker