Pollen
I dagens verden har Pollen vært gjenstand for økende interesse og debatt på ulike områder. Dens innvirkning og innflytelse strekker seg over ulike felt og kontekster, og vekker nysgjerrigheten og oppmerksomheten til et stadig mer mangfoldig publikum. Dens relevans er ubestridelig i dagens samfunn, og genererer refleksjoner, forskning og diskusjoner på jakt etter å forstå dens betydning og omfang. I denne forstand tar denne artikkelen som mål å ta opp temaet Pollen på en bred og detaljert måte, og utforske dets mange fasetter, implikasjoner og utfordringer som det utgjør på ulike områder. Virkningen av Pollen i ulike sammenhenger vil bli analysert, så vel som dens utvikling over tid, og tilbyr en omfattende visjon som bidrar til å berike forståelsen av dette emnet.
Pollen (blomsterstøv) er en del av de hannlige reproduksjonsenhetene til en plante. Pollenkornene inneholder mikrogametofytten til plantene som vil levere de hannlige gametene når pollenkornet spirer på arret. Siden planter er fastsittende organismer, må plantene ha hjelp av et dyr, av vind eller av vann for å flytte pollenet mellom blomster for slik å oppnå befruktning.
Pollenkornet består av en (hos blomsterplanter) eller flere (hos andre frøplanter) vegetative celler og en reproduktiv celle innelukket i en cellulosefylt cellevegg og en ytre beskyttende vegg (eksine). Den reproduktive cella har to kjerner: en kjerne som produserer pollenslangen og kjerne som deler seg og danner to sædceller. Når et pollenkorn lander på arret hos en blomst av samme art, vil det vokse ut en pollenslange som vokser nedover griffelen og finner veien til frøemnet. Ved kontakt med frøemnet vil de to sædcellene gjennomføre den doble befruktninga som er unik for blomsterplanter: en sædcelle går sammen med eggcella og danner en zygote som gir opphav til det kommende frøets kime og den andre sædcella går sammen med de diploide eller dikaryote endosperm-kjernene og danner det triploide endospermen.
Selv om pollenet har samme funksjon som sæden hos dyrene, noe Nehemiah Grew var den første til å finne ut av i 1676, er forskjellene store: Hvert pollenkorn inneholder en (haploid) gametofytt som produserer sædceller på et senere stadium, mens sperma hos dyr i hovedsak består av sædceller.
Pollenallergi
Noen mennesker (og dyr) utvikler allergi mot pollen fra visse plantearter. De pollentypene som har størst betydning ved pollenallergi kommer fra tresortene or, hassel og bjørk. Pollenallergi skyldes at man reagerer allergisk på visse proteiner som finnes i noen pollentyper. På fagspråket kalles pollenallergi for sesongallergisk rhinitt, på folkemunne høysnue. Kroppen reagerer på proteinet i pollen og det frigjøres histamin og andre betennelsesfremkallende substanser som resulterer i form av nysing, rennende nese og kløe i øynene.
Pollenanalyser
Planter med vindpollinerte blomster produserer pollen i store mengder, som spres utover med vind og luftstrømmer. Fordi pollenet legger seg på vannrette flater som myrer og innsjøer, er det mulig å ta boreprøver av sjøbunn og myrer.[1]
Pollenkornenes hardføre cellevegger fører til at de kan holde stand mot nedbrytning i titusener av år.[1] Det er mulig å gjenkjenne grupper av arter eller også arter på pollenkornenes karakteristikker. Derfor kan mikroskopiering av pollen funnet i boreprøver si mye om vegetasjonen gjennom tidene.[1] DNA-analyser brukes også for å kartlegge vegetasjonen enda mer nøyaktig.[1]
Studiet av fossilt pollen kalles palynologi.
Se også
Kilder
- Blant annet Norges astma- og allergiforbund.
Referanser
- ^ a b c d Vegetasjons- og faunahistorie i Sørøst-Norge. : Randsfjordmuseet. 2021. ISBN 9788291525495.