Ørevier
Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Ørevier, som har fått betydelig relevans i nyere tid. Ørevier har blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker, ettersom dets innflytelse strekker seg til ulike områder av dagliglivet. Fra det personlige til det faglige nivået har Ørevier posisjonert seg som et diskusjons- og refleksjonspunkt på ulike sfærer. Gjennom denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Ørevier bli analysert, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon av denne aktuelle problemstillingen.
| Ørevier | |||
|---|---|---|---|
 Øreveir etter Johann Georg Sturm, 1796.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Salix aurita | |||
| Populærnavn | |||
| ørevier, øyrevier | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Vierordenen | ||
| Familie | Vierfamilien | ||
| Slekt | Vierslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
Ørevier (latin: Salix aurita), også kalt øyrevier, er en liten eller mellomstor busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 6 meters høyde, hvor bladene har ujevn bølgekant og undersiden av bladene har høye nerver på grålodden bunn. Den har ganske store øreblad, derav navnet. Arten vokser langs hele Norskekysten opp til Bodø. Den foretrekker fuktig torv- eller sandjord, strender, fukteng, myr eller grøft.
Ørevier er en busk på normalt 1-2 meters høyde, men kan nå inntil 5-6 meter. Kvistene har vedåser under barken. Årskvistene mangler hår, og er rødbrune. Bladskaftene er bare 2-6 mm lange, og bladene 3-6 cm, maksimalt to ganger lengre enn brede. Kanten av bladet er ujevn og bølgete, ofte nedbøyd og bukttannet. Oversiden er grønn med densenkede bladnerver, undersiden tett grålodden med forhøyede nerver. Mellom undersidens grennerver er det synlig mange parallelle smånerver 90° på disse. Ørebladene ganske store og tydelige, nyreformede og tannete, sitter på året gjennom. Blomstring i mai-juni, starter like før løvspretten.
Utbredelse
Ørevier vokser i Europa og er i Norden en sørlig art med utbredelse i hele Danmark, sørlige Sverige, hele Østersjøen, opp rundt hele Bottenviken og der 100 km inn i landet på begge sider, hele den sørligste 2/3 av Finland. I Norge langs hele norskekysten opp til Bodø, går langt inn i fjordene. I Bygland i Setesdal opp til 750 moh., litt lengde nord i valle opp til 1.010 moh. I Gudbrandsdalen går den opp til Øyer i Oppland.
Hybrider
Ørevier kan danne hybrider med en rekke arter av Salix, selv om hybrider ikke er overmåte tallrike. De mest hyppige kombinasjonene er:
- Ørevier-lappvier (Salix aurita x lapponum)
- Ørevier-blokkevier (Salix aurita x myrtilloides)
- Ørevier-grønnvier (Salix aurita x phylicifolia)
- Ørevier-krypvier (Salix aurita x repens)
- Ørevier-blåvier (Salix aurita x starkeana)
Kilder
- Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-32563-0
Eksterne lenker
- (en) Ørevier i Encyclopedia of Life
- (en) Ørevier i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Ørevier hos Artsdatabanken
- (sv) Ørevier hos Dyntaxa
- (en) Ørevier hos ITIS
- (en) Ørevier hos NCBI
- (en) Ørevier hos The International Plant Names Index
- (en) Ørevier hos Tropicos
- (en) Kategori:Salix aurita – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Salix aurita – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Salix aurita – detaljert informasjon på Wikispecies
