I dag er Xu Beihong et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Xu Beihong blitt et stadig mer tilstedeværende tema i livene våre, enten det er på et personlig, faglig eller sosialt plan. Meningene om Xu Beihong er varierte og omdiskuterte, noe som gjør studiet og forståelsen avgjørende for å forstå verden vi lever i. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Xu Beihong, og analysere dens innvirkning, evolusjon og relevans i ulike sammenhenger.
Xu Beihong | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. juli 1895[1][2][3][4]![]() Yixing | ||
Død | 26. sep. 1953[1][2][4][5]![]() Beijing | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, lærer ![]() | ||
Utdannet ved | Fudanuniversitetet École nationale supérieure des Beaux-Arts Académie Julian | ||
Ektefelle | Liao Jingwen (1946–1953) (avslutningsårsak: død) | ||
Partner(e) | Jiang Biwei Sun Duoci | ||
Far | Xu Dazhang | ||
Barn | Xu Qingping Xu Jingfei | ||
Nasjonalitet | Kina[6] Republikken Kina Qing-dynastiet | ||
Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund | ||
Xu Beihong (kinesisk: 徐悲鸿, pinyin: Xú Bēihóng, Wade-Giles: Hsü Pei-hung; født 19. juli 1895 i Yixing i provinsen Jiangsu i Kina; død 26. september 1953 i Beijing) var den første kinesiske maler som benyttet vestlige stilelementer i sine arbeider.
Den første undervisningen i malerkunsten fikk han fra sin far Xu Dazhang, en selvlært yrkesmaler. Allerede i barndommen malte Xu Beihong etter forbilde av Jieziyuan-samlingen og så opp til maleren Ren Bonian. Etter et studieopphold i Japan studerte han som del av Mouvement Travail-Études europeisk malerkunst fra 1919 ved École nationale supérieure des beaux-arts de Paris, og reiste så rundt i Tyskland, Belgia, Sveits og Italia.
I 1928 vendte han tilbake til Kina og ble professor ved Nanjinguniversitetet. Senere ledet han kunstinstituttet ved Pekinguniversitetet.
Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina ble Xu den første direktør ved Det sentrale akademi for bildende kunst.