I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Wosret, et emne som har fanget oppmerksomheten til utallige individer gjennom historien. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, har Wosret spilt en betydelig rolle i ulike livssfærer. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike fasettene til Wosret, og fremheve dens innvirkning på samfunn, kultur og vitenskap. Med et retrospektivt og prospektivt blikk søker denne artikkelen å gi en helhetlig forståelse av Wosret og dens innflytelse på samtidsverdenen.
Wosret i hieroglyfer | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
eller |
(wsrt) den mektige | |||||
eller |
| |||||
![]() |
Wosret eller Wosyet (også Useret eller Usret) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne med et kultsenter i Teben i Øvre Egypt. Navnet betyr «den mektige/sterke».[1]
Wosret ble æret i mellomriket i Teben hvor hun opprinnelig ble oppfattet som en vokter av kulten, og som en beskytter av den unge Horus, og er derfor også en generell beskytter av ungdommen. Under det tolvte dynasti vokste hennes betydning og tre faraoer ble navngitt som hennes sønner; eksempelvis Senwosret (Se-en-Uset), «mannen tilhører Wosret».[1] I gresk oversettelse ble det Sesostris. Hun ble senere identifisert med Isis og Hathor, og som et aspekt av sistnevnte. Det er mulig hun var en tidlig gemalinne av guden Amun ved Karnak, men senere ble hun erstattet av Mut, skjønt det er mulig at Mut ganske enkelt er et senere navn for Wosret.[2] Hun ble æret fram til den greske, ptolemeiske epoken.
I ikonografien er hun avbildet som gudinne med kattehode, bevæpnet med to kniver, eller som en slange med løvehode. Hun kunne også bli vist en høy krone, og med maktsymbol som Was-septer. Andre våpen kunne være bue og piler.
Hun ble sjelden avbildet, og det er ingen templer som er blitt identifisert som hennes.