Khepresh

I denne artikkelen vil temaet Khepresh bli behandlet fra ulike perspektiver, for å gi en helhetlig og fullstendig visjon av det. Langs disse linjene vil ulike aspekter knyttet til Khepresh bli analysert, og dykke ned i dets opprinnelse, evolusjon og nåværende konsekvenser. I tillegg vil vi prøve å gi leseren en dypere forståelse av Khepresh, og utforske dens mulige implikasjoner på ulike områder. På denne måten er målet å skape en debatt rundt Khepresh og oppmuntre til kritisk refleksjon rundt dens betydning og relevans i dagens samfunn.

Tegning av khepresh, den blå kongekrona i Det gamle Egypt. Hodeplagget er forsynt med uraeusslangen, et symbol på guddommelig makt.
En shabti av Tutankhamon, som regjerte fra 1334 til 1325 f.Kr, med blå khepresh på hodet og seremoniell, stilisert hyrdestav og sliul (treskestokk eller pisk) i hendene.
Akhnaton med blå krone.

Khepresh, også kalt Den blå krona og Krigskrona, var det egyptiske navnet på ei blå krone som ble båret av faraoer i Det gamle Egypt. I Det nye riket bar farao en slik krone i kamp, men også i flere seremonier.[1] Tidligere omtalte man den som krigskrone, men moderne historikere forsøker å unngå betegnelsen fordi den hadde flere bruksområder.[2] Hodeplagget ble lagd av stoff[3] eller lær som ble farget blått og utsmykket med små, gylne solskiver.

Historikk

Tutankhamon som bueskytter i lett stridsvogn, med blå khepresh på hodet, i kamp mot fiender fra Midtøsten, ca. 1355 f.Kr. Maleri på elfenbein som dekor på kiste funnet i Kongenes dal.

Amenhotep III, som regjerte omkring 1391-1353 f.Kr, var den første som er avbildet med den blå krona,[4] og under de 18. og 19. dynastiene ble den båret som hovedkrone av enkelte faraoer.[5] Den blir tidligst nevnt i Kairo-stele nummer 20799 som er fra omkring 1600 f.Kr. under den andre mellomepoke i Egypt.[6]

Mytologiske forbindelser

Krona har trolig symbolisert fornyelse og fruktbarhet og blitt båret som tegn på en legitim arvtaker, det vil si med rettmessig krav på trona. Selv om den ofte ble brukt i forskjellige krigssituasjoner og som seierskrone, fantes det andre kroner til slik bruk. Ofte blir kongen som barn framstilt med blå krone, spesielt sammen med ammende gudinner, noe som forbinder ham direkte med gudene.

Referanser

  1. ^ e.g. Myśliwiec, Karol, Eros on the Nile, Cornell University Press 2004, p.14
  2. ^ Kuhrt, Amélie, The Ancient Near East: C.3000-330 B.C., Taylor & Francis 1995, p.190
  3. ^ Maisels, Charles Keith, Early Civilizations of the Old World, Routledge 2001, p.60
  4. ^ Myśliwiec, Karol, Eighteenth Dynasty Before the Amarna Period, Brill 1985, p.27
  5. ^ Bard, Katheryn A., Encyclopedia of the Archaeology of Ancient Egypt, Routledge 1999, p.412
  6. ^ Edwards, Iorwerth Eiddon Stephen; Nicholas Geoffrey Lemprière Hammond, Cyril John Gadd, The Cambridge Ancient History, Cambridge University Press 1975, s.51

Se også

  • Hedjet, den hvite krona for Nedre Egypt
  • Deshret, den røde krona for Øvre Egypt
  • Pschent, dobbeltkrona for det forente Egypt
  • Nemes, seremonielt hodetørkle for Egypts konger, faraoer og guddommer

Eksterne lenker

Autoritetsdata