I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Wolfgang Wenzel Haffner og alt som dette konseptet kan omfatte. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Wolfgang Wenzel Haffner vært gjenstand for debatt, studier og refleksjon gjennom historien. Gjennom sidene i denne artikkelen vil vi fordype oss i de mange fasettene til Wolfgang Wenzel Haffner, og analysere dens relevans i ulike sammenhenger og dens innflytelse på livene våre. Med et kritisk og reflektert blikk skal vi undersøke rollen Wolfgang Wenzel Haffner spiller i vårt moderne samfunn og hvordan det har utviklet seg over tid. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise gjennom Wolfgang Wenzel Haffner og oppdag alt dette konseptet har å tilby.
Wolfgang Wenzel Haffner | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 23. nov. 1806[1]![]() Christiania | ||
Død | 11. nov. 1892[1]![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Marineoffiser, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Far | Johan Friedrich Wilhelm Haffner | ||
Søsken | Ingeborg Margrethe von Haffner | ||
Barn | Wilhelm Haffner | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1892–) (Oslo)[2] | ||
Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden |
Wolfgang Wenzel Haffner (født i Christiania 23. november 1806; død i Christiania 11. november 1892) var en norsk marineoffiser og statsråd.
Haffner tjenestegjorde i marinen fra 1824 til 1839, hvoretter han ble kronprins Oscars (den senere kong Oscar IIs) og hans søskens privatlærer i 9 år. Fra 1848 til 1861 fortsatte Haffner sin militære karriere, og ble kommandør. Han var deretter marineminister fra 1861 til 1869, i Frederik Stangs regjering. Han trakk seg fra embetet etter mistillit fra Stortinget. Haffner var den første norske statsråden som har trukket seg på grunn av et mistillitsvotum.[3]
I forbindelse med overgangen mellom regjeringen Selmer og regjeringen Schweigaard i 1884 var Haffner konstituert som Norges statsminister i Stockholm fra 21. mars til 3. april 1884.
Haffner ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble i 1855 av kongen utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av Karl IV 1. august 1861 «for militair Fortjeneste». Haffner var videre innehaver av storkors av den svenske Sverdordenen og var ridder av den danske Dannebrogordenen.