Georg Sibbern
Denne artikkelen vil ta for seg Georg Sibbern, et tema av stor relevans i dag som har skapt omfattende debatt og spørsmål på ulike områder. For å gi en bred og berikende visjon om dette emnet, vil ulike aspekter bli analysert som vil tillate oss å forstå dets betydning og innvirkning på samfunnet. Gjennom informasjonen som presenteres er det ment å generere en kritisk og reflektert analyse som bidrar til berikelse av kunnskap om Georg Sibbern og oppmuntrer til refleksjon over dens innvirkning på dagens virkelighet.
| Georg Sibbern | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. mars 1816[1][2] Værne Kloster[3] | ||
| Død | 4. okt. 1901[2] (85 år) Rygge | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (–1837) Oslo katedralskole (–1831) | ||
| Far | Valentin Sibbern | ||
| Mor | Anne Cathrine de Stockfleth | ||
| Søsken | Carl Sibbern Alethe Due | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen | ||
Georg Christian Sibbern (født 29. mars 1816 i Rygge, død 4. oktober 1901 i Rygge) var en norsk jurist, diplomat og statsråd, i 13 år Norges statsminister i Stockholm, sønn til Valentin Christian Wilhelm Sibbern.
Liv og virke
Han var født og vokste opp på godset Værne kloster i Rygge, tok artium ved Oslo katedralskole i 1831, og ble cand.jur. i 1837. Fra 1838 arbeidet han som fullmektig ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, og fra 1840 var han ansatt i utenrikstjenesten. Her arbeidet han i St. Petersburg 1842-1843, i København 1845-1847, i Haag 1847-1848, i London 1848-1850 og i Washington D.C. 1850-1856. I april 1858 ble Sibbern utnevnt til svensk-norsk ambassadør i Konstantinopel. Men 16. desember samme år ble han utnevnt til norsk statsminister (i Stockholm), et embete han først tiltrådte i juni 1859.
Som statsminister var Sibbern preget av vilje til samarbeid og fredelige løsninger.
Han var ambassadør i Paris 1878-1884, og levde deretter et stille liv på Værne kloster. Han var aktuell i flere roller ved regjeringsskiftene i 1880 og 1884, men kom likevel ikke med.
Han var svoger av sin forgjenger i Stockholm Frederik Due.
Utmerkelser
Sibbern mottok en rekke ordener for sitt virke. I 1853 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han ble 6. august 1860 av kongen forfremmet til storkors «for fortjenstfuld embedsvirksomhed». Sibbern var videre ridder av Serafimerordenen, kommandør av Nordstjerneordenen og kommandør av første klasse av Dannebrogordenen. Han innehadde storkors av den belgiske Leopoldsordenen, storkors av den franske Æreslegionen, storkors av den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, ridder av Den nederlandske løves orden, storkors av den rumenske Stjerneordenen, storkors av den tunisiske Æresordenen og innehaver av første klasse (tilsvarende storkors) av den osmanske Mecidi-ordenen.
Hans våpenplate som serafimerridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt hans slektsvåpen med rangkrone og valgspråket «Recte et suaviter» (både rettvist og mildt).
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1000
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Georg Christian Sibbern, Norsk biografisk leksikon ID Georg_Sibbern, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Georg_Sibbern
Litteratur
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947
- Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 239-240, København 1965-1969
- Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 316-317, med fargefoto av ridderplaten med Sibberns slektsvåpen som henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm.
Eksterne lenker
- (en) Georg Sibbern – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Georg Sibbern i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (no) regjeringen.no: biografi