Willy Kükenthal

I dagens verden er Willy Kükenthal et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker. Enten på grunn av sin relevans i det moderne samfunnet, dens innvirkning på populærkulturen eller dens innflytelse på historien, har Willy Kükenthal blitt et tema av allmenn interesse. Den har gjennom årene vært gjenstand for debatter, analyser og diskusjoner på alle områder, fra politikk til vitenskap. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Willy Kükenthal og dens rolle i dagens verden, og tilby et omfattende syn på viktigheten og relevansen i dag.

Willy Kükenthal
Født4. aug. 1861[1][2]Rediger på Wikidata
Weißenfels[3]
Død20. aug. 1922[4]Rediger på Wikidata (61 år)
Berlin[5]
BeskjeftigelseZoolog, universitetslærer, zoologisk samler, marinbiolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradProfessor
Utdannet vedFriedrich-Schiller-Universität Jena
SøskenGeorg Kükenthal
BarnEdith Wedel-Kükenthal
NasjonalitetDet tyske riket
Medlem avDeutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1891–)[6]
Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg
Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1919–)[7]
Corps Makaria München

Willy Georg Kükenthal (født 4. august 1861 i Weissenfels, død 20. august 1922 i Berlin) var en tysk zoolog.

Han var spesialist på octocorallia (åttearmete koralldyr) og hvaler. Han grunnla Handbuch der Zoologie og skrev Leitfaden für das zoologische Praktikum. Han ble født i Weissenfels i Sachsen, og studerte naturvitenskap ved universitetet i München og Jena. I 1884 fikk han sin doktograd ved Universitetet i Jena og ble professor der tre år senere.

I 1898 ble han professor i zoologi og leder for Zoologisk Museum i Breslau (nå Wrocław i Polen). For å kunne samle materialer til sine studier reiste han mye. I 1886 og 1889 reiste han til Arktis og Spitsbergen. Kükenthaløya, mellom Spitbergen og Barentsøya, er oppkalt etter ham. Ettersom han hadde en generell interesse innen zoologi samlet han også andre dyr på reisene sine. Mesteparten av disse endte opp i Frankfurt am Main ved Senckenberg-Museum. De tre siste årene var han syk og han døde åtte år etter de første symptomene på kreft.

Det finnes over 20 taksonomiske navn etter Willy Kükenthal. Disse bruker den «latinifiserte» navneformen Kuekenthal.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kukenthal-willy, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12371207m, besøkt 10. oktober 2015
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  6. ^ www.leopoldina.org
  7. ^ www.bbaw.de