I denne artikkelen vil vi utforske i dybden temaet Wilhelm Eduard Weber og dets innvirkning på vårt nåværende samfunn. Vi vil analysere de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Wilhelm Eduard Weber, samt dens relevans i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi undersøke de historiske og kulturelle faktorene som har bidratt til utviklingen av Wilhelm Eduard Weber over tid. Gjennom denne detaljerte analysen søker vi å gi et helhetlig syn på Wilhelm Eduard Weber, med sikte på å bedre forstå dens betydning og rolle i samtidsverdenen.
Wilhelm Eduard Weber | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. okt. 1804[1][2][3][4]![]() Wittenberg[5][3][6] | ||
Død | 23. juni 1891[1][3][7][8]![]() Göttingen[9][3][6] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, filosof ![]() | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktor | ||
Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Georg-August-Universität Göttingen | ||
Doktorgrads- veileder | Johann Salomo Christoph Schweigger | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Gravlagt | Stadtfriedhof Göttingen[10] | ||
Medlem av | 11 oppføringer
Royal Society (1850–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[11]
Det saksiske vitenskapsakademiet (1846–1849) (ordinær medlem) Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1863–) (utanlandsk medlem)[2] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det saksiske vitenskapsakademiet (1849–) (utanlandsk medlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia delle Scienze di Torino (1828–)[3] | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Copleymedaljen (1859)[12]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst Cothenius-Medaille (1879) Matteucci-medaljen (1879) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1859) Utenlandsk medlem av Royal Society (1850)[11] Æresdoktor ved Königsbergs universitet | ||
Wilhelm Eduard Weber (født 24. oktober 1804 i Wittenberg, død 23. juni 1891 i Göttingen) var en tysk fysiker. Han var sønn av teologen Michael Weber og bror til fysiologen Ernst Heinrich Weber (1795–1878) og fysiologen Eduard Friedrich Weber (1806–1871).
Wilhelm Weber ble født i Wittenberger Schlossstraße 10 i Wittenberg som sønn av professor i teologi, Michael Weber.
Weber deltok i fysiske eksperimener under sin eldre bror Ernst Heinrich, noe som føret til utgivelsen av boken Wellenlehre, auf Experimente gegründet (Leipzig 1825) (Bølgelære basert på eksperimenter). I 1826 skrev han sin doktorgrad, et arbeid om orgelpiper og i 1827 sitt habilisasjonsskrift og oscillatorer.
Etter sin utnevnelse til «full professor» i Halle, ble han i 1831 kalt til Göttingen i daværende kongerike Hannover hvor han ble utnevnt til professor i fysikk ved Georg-August-Universität. 14. desember 1837 ble han fratatt stillingen sammen med seks andre porfessorer i Göttingen grunnet en politisk protest mot opphevelse av forfatningen, se Göttinger Sieben. Etter det praktiserte han som privatlærer i Göttingen foruten at han foretok en rekke lenger reiser.
I 1843 ble han kallet til Leipzig til han etter revolusjonen i 1848 i Tyskland, fikk tilbake sin gamle stilling.
I Göttingen var Weber en nær venn av Carl Friedrich Gauß som han samarbeidet med i mange år. I 1833 konstruerte de den første elektromagnetiske telegrafen. Over takene i byen Göttingen trakk de to kobbertråder mellom det fysikalske institutt og det Magnetiske observatorium i Sternwarte. De benyttet en symbolkode som minnet om den senere morsekode Det sies at det første telegrammet i 1833 lød: «Michelmann kommt» (Michelmann var vaktmester ved instituttet). Kanskje er dette bare en legende.[13] I 1836 grunnla han sammen med Gauß og Alexander von Humboldt foreningen Magnetischen Verein.
I 1856 utførte Weber målinger sammen med Rudolf Kohlrausch for å bestemme ladningenheter relatert til elektrodynamiske og elektrostatiske forhold. Dette bidro senere til utviklingen av James Clerk Maxwells teori om lysets elektromagnetiske egenskaper. Weber fant sammenhenger vedrørende lyshastighet i vakuum, optikk og elektrisitetslære.
Eponymet weber (forkortet til Wb) SI-enhet for magnetisk fluks er navngitt etter Weber.