August Wilhelm von Hofmann
I dagens verden har August Wilhelm von Hofmann fått enestående relevans. Med utviklingen av teknologi og globalisering har August Wilhelm von Hofmann blitt et tema for interesse og diskusjon overalt. Fra sin opprinnelse til sin innflytelse i dag har August Wilhelm von Hofmann spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv og i samfunnsutviklingen. Gjennom årene har det blitt utført en rekke studier og forskning for å bedre forstå virkningen av August Wilhelm von Hofmann og dens implikasjoner på forskjellige områder. Derfor er det viktig å nøye analysere August Wilhelm von Hofmann og dens ulike dimensjoner, for å få en mer fullstendig og presis visjon om dette emnet.
| August Wilhelm von Hofmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. apr. 1818[1][2][3][4] Gießen[5] | ||
| Død | 5. mai 1892[2][3][4][6] (74 år) Berlin[5][7] | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Giessen[8] | ||
| Doktorgrads- veileder | Justus von Liebig (1841) (utdannet ved: Universitetet i Giessen)[9] | ||
| Barn | Albert von Hofmann | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Hessen | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder[10] | ||
| Medlem av | 14 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Royal Society (1851–) Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det ungarske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale dei Lincei Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen National Academy of Sciences (1887–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1847–)[5] | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Fellow of the Royal Society
Copleymedaljen (1875)[11] Faraday Lectureship Prize (1875) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Royal Medal (1854) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1870) Albert-medaljen (1881) Ennoblering (1888) | ||
| Arbeidssted | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Royal School of Mines Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin | ||
| Fagfelt | Kjemi | ||
| Doktorgrads- studenter | Wilhelm Traube Karl von Auwers Richard Abegg Max Le Blanc | ||
August Wilhelm von Hofmann (født 8. april 1818 i Giessen i storhertugdømmet Hessen, død 5. mai 1892 i Berlin[12]) var en tysk kjemiker. Hofmann oppdaget Hofmanneliminasjon, som er en vanlig kjemisk reaksjon innen den organisk kjemien.
Hofmann arbeidet en tid som assistent hos Justus von Liebig, ble i 1845 førsteamanuensis i Bonn, men ble ansatt samme år som lærer ved den nyopprettede College of Chemistry i London. I årene 1856-1865 var han wardein ved det britiske myntverket og ble i 1861 valgt til president for Chemical Society. I årene 1864-65 var han professor i Bonn og siden 1865 i Berlin, der han også var professor i kjemi ved Friedrich-Wilhelms-institutet. I Berlin førte han til at det ble en ny vekkelse innen den kjemiske forskningen, spesielt ved at han i 1868 stiftet Deutsche Chemische Gesellschaft.[13]
Hofmanns vitenskapelige arbeider behandler først og fremst den organiske kjemien. Hans arbeider med anilin, med ammoniakk og dets derivater bidrog i vesentlig grad til typeteoriens utvikling, og i den retningen fortsatte kjemien siden i årevis. Også den metoden, som han anvendte ved framstillingen av de organiske basene, fikk allmenn betydning. Særlig viktig var hans undersøkelser av blant annet fosforbaser, polyaminer, og cyanforbindelser. Han oppdaget i 1858 anilinfargene, som ble betydningsfulle for industrien. Hofmann ble tildelt Royal Medal i 1854 og Copleymedaljen i 1875.[14]
Blant hans øvrige arbeider legger en merke til hans ekstremt verdifulle rapport om fargestoffene fra steinkullskjære på Verdensutstillingen i Paris i 1867 og rapporten Entwickelung der chemischen Industrie des letzten Jahrzehnts som han sammen med mengde andre forskere hadde utarbeidet i anledning av Wien-eksposisjonen i 1873. Som lærebokforfatter rangerte han høyt med sin Introduction to Modern Chemistry (1865). Hofmann fikk i 1888 personlig[15] og i 1890 arvelig adelskap og var medlem av fleste vitenskapelige samfunn på sin tid (medlem av svenske Kungliga Vetenskapsakademien fra 1872).
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/August-Wilhelm-von-Hofmann, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25901
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26782
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID August-Wilhelm-von-Hoffmann, besøkt 1. desember 2020
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID August-Wilhelm-von-Hoffmann, besøkt 1. desember 2020
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032806
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гофман Август Вильгельм, besøkt 28. september 2015
- ^ Mathematics Genealogy Project
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 231708, besøkt 22. august 2018
- ^ Der Dorotheenstädtische Friedhof, side(r) 26, 74-75
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
- ^ (de) Grete Ronge: «Hofmann, August Wilhelm von (preußischer Adel 1888).» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 446–450 (digitalisering).
- ^ (en) August Wilhelm von Hofmann hos Encyclopædia Britannica
- ^ Chemical News and Journal of Industrial Science. Journal of Industrial Science. Besøkt 5. februar 2009.
- ^ Brock, W. H. (2008). «Hofmann, August Wilhelm Von». Complete Dictionary of Scientific Biography. Besøkt 20. november 2014.
Kilder
- Hofmann, August Wilhelm von i Nordisk familjebok (2. utgave, 1909)
Eksterne lenker
- (en) August Wilhelm von Hofmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) August Wilhelm von Hofmann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons