Władysław Rubin
I Władysław Rubin-verdenen er det uendelige aspekter og detaljer som er verdt å utforske. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Władysław Rubin fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten gjennom historie, vitenskap, musikk, kunst eller et hvilket som helst annet felt, fortsetter Władysław Rubin å være et tema av interesse for mennesker i alle aldre og kulturer. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Władysław Rubin, utforske dens mange fasetter og analysere dens innflytelse på dagens samfunn. Fra begynnelsen til i dag har Władysław Rubin satt et uutslettelig preg på historien og vil garantert forbli relevant for fremtidige generasjoner.
| Władysław Rubin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. sep. 1917[1] Polen | ||
| Død | 28. nov. 1990[1] (73 år) Vatikanstaten | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1946–), katolsk biskop (1964–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana Universitetet i Lviv Université Saint-Joseph | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden | ||
Władysław Rubin (født 20. september 1917 i Toki i Kongedømmet Galicia og Lodomeria (Østerrike-Ungarn), død 28. november 1990 i Vatikanet) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var storpønitentiar 1915–1918, og prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse 1918–1932.
Liv og virke
Bakgrunn
Under andre verdenskrig ble han arrestert og satt i fengsel. Etter han ble fri, sluttet han seg til den polske hær.
Prest
Han ble presteviet i 1946 i Beirut, der han hadde studert ved Université Saint-Joseph. Han arbeidet som sjelesørger blant polske flyktninger i Libanon 1946–1949. Etter videre studier i Roma virket han blant polske flyktninger i Italia 1953–1958, og var deretter rektor ved det polske kolleg i Roma 1959–1964.
Biskop
Han ble bispeviet i 1964 og ble den polske primas' delegat for sjelesorgen blant polske emigranter. Han var prefekt for Kongregasjonen for østkirkene 1980–1985.
Kardinal
Han ble kreert til kardinal av pave Johannes Paul II i 1979, med Santa Maria in Via Lata som titteldiakonia.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
- Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
- Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
- Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
- Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
- Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
- Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
- Kardinal August Hlond (1881-1948) *1926
- Kardinal Stefan Wyszyński (1901-1981) *1946
- Kardinal Władysław Rubin[2]
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014
- ^ catholic-hierarchy.org rubin, lest 24. januar 2021