I Władysław Rubin-verdenen er det uendelige aspekter og detaljer som er verdt å utforske. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Władysław Rubin fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten gjennom historie, vitenskap, musikk, kunst eller et hvilket som helst annet felt, fortsetter Władysław Rubin å være et tema av interesse for mennesker i alle aldre og kulturer. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Władysław Rubin, utforske dens mange fasetter og analysere dens innflytelse på dagens samfunn. Fra begynnelsen til i dag har Władysław Rubin satt et uutslettelig preg på historien og vil garantert forbli relevant for fremtidige generasjoner.
Władysław Rubin | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 20. sep. 1917[1]![]() Polen | ||
Død | 28. nov. 1990[1]![]() Vatikanstaten | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1946–), katolsk biskop (1964–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Gregoriana Universitetet i Lviv Université Saint-Joseph | ||
Nasjonalitet | Polen | ||
Utmerkelser | Den hvite ørns orden | ||
Władysław Rubin (født 20. september 1917 i Toki i Kongedømmet Galicia og Lodomeria (Østerrike-Ungarn), død 28. november 1990 i Vatikanet) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var storpønitentiar 1915–1918, og prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse 1918–1932.
Under andre verdenskrig ble han arrestert og satt i fengsel. Etter han ble fri, sluttet han seg til den polske hær.
Han ble presteviet i 1946 i Beirut, der han hadde studert ved Université Saint-Joseph. Han arbeidet som sjelesørger blant polske flyktninger i Libanon 1946–1949. Etter videre studier i Roma virket han blant polske flyktninger i Italia 1953–1958, og var deretter rektor ved det polske kolleg i Roma 1959–1964.
Han ble bispeviet i 1964 og ble den polske primas' delegat for sjelesorgen blant polske emigranter. Han var prefekt for Kongregasjonen for østkirkene 1980–1985.
Han ble kreert til kardinal av pave Johannes Paul II i 1979, med Santa Maria in Via Lata som titteldiakonia.
Hans episkopalgenealogi er: