Vitenskapsåret 1955
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Vitenskapsåret 1955. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi fordype oss i de mest relevante og ukjente aspektene ved dette fenomenet. Gjennom en detaljert og grundig analyse vil vi forsøke å belyse Vitenskapsåret 1955 og dens påvirkning på ulike områder. På denne måten vil vi oppdage hvordan Vitenskapsåret 1955 har utviklet seg over tid, så vel som implikasjonene det har på samfunnet vårt. Uten tvil vil denne artikkelen være en uunnværlig guide til å forstå betydningen av Vitenskapsåret 1955 i samtiden.
| Vitenskapsåret 1955 |
| 1953 | 1954 | 1955 | 1956 | 1957 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1955 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1955.
Hendelser
- 10. juni – H55-utstillingen blir åpnet i Helsingborg.
- 8. januar – Minimal måneformørkelse.
- 20. juni – Total solformørkelse som var meget lang (7 min 8 s) og synlig i Sørøst-Asia. I hele andre årtusen var det bare sju totale solformørkelser som varte lenger enn sju minutter.
- 5. juni – Minimal måneformørkelse.
- 29. november – Partiell måneformørkelse.
- 14. desember – Ringformet solformørkelse.
- Eksistensen til antiproton blir eksperimentelt bekreftet ved fysikerne Emilio Segrè og Owen Chamberlain fra University of California, Berkeley.
- Syklotronen ved Universitetet i Liverpool settes i drift.[1]
- 22. desember – Amerikansk genteknolog innen celleforskning Joe Hin Tjio demonstrerer at det er førtiseks menneskelige kromosomer.
- 19. februar – Mendelevium (atomnummer 101) blir første syntetisert av Albert Ghiorso, Glenn T. Seaborg, Gregory R. Choppin, Bernard G. Harvey, og Stanley G. Thompson (teamleder) ved University of California, Berkeley.[2]
- 24. desember – Henry K. Beecher publiserer en artikkel som viser den kraftige effekten av placeboeffekt på pasienters sykedomsbilde.[3]
- Roger Penrose gjenoppdager Moore-Penrose pseudoinversen, som tidigere var blitt oppdaget av Eliakim Hastings Moore i 1920.
Meteorologi
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1955
- 2. oktober – Datamaskinen ENIAC blir slått av .
- Maurice Wilkes publiserer en beskrivelse av mikroprogramming i Electrical Engineering.
- RAND publiserer boken A Million Random Digits with 100,000 Normal Deviates.
- Strömsundsbroen i Sverige fullføres, den første betydelige skråkabelbro som er bygget i moderne tid.[4]
Publiseringer
- Eugene Garfield forslår konseptet referanseindeksering for forskningslitteratur.[5]
Prisvinnere
- Bigsbymedaljen: Percy Edward Kent[6]
- Copleymedaljen: Ronald Fisher
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Helmer Gustavson
- Nobelprisen: [7]
- Polhemsprisen: Gunnar Pleijel og Georg Drougge
- Sylvestermedaljen: Edward Titchmarsh
- Wollastonmedaljen: Arthur Elijah Trueman[8]
Fødsler
- 8. juni – Tim Berners-Lee, engelsk informatiker, oppfinner av World Wide Web
- 28. oktober – Bill Gates, amerikansk programvaredesigner & entreprenør
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Bilde | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| April | 10. | Pierre Teilhard de Chardin |  fransk |
paleontolog, geolog, filosof og jesuittprest | 73 | 1881 | [9] |
- 7. januar – Arthur Keith, britisk antropolog (født 1866)
- 2. februar – Oswald Avery, kanadisk bakteriolog (født 1877)
- 11. mars – Alexander Fleming, skotsk bakteriolog (født 1881)
- 18. april – Albert Einstein, tysk fysiker, nobelprisvinner (født 1879)
- 12. august – James B. Sumner, amerikansk kjemiker, nobelprisvinner i kjemi i 1946 (født 1887)
- 19. oktober – Eugène Joseph Delporte, belgisk astronom (født 1882)
- 13. desember – Antonio Egas Moniz, portugisisk nevrolog, nobelprisvinner i medisin i 1949 (født 1874)
Referanser
- ^ «Science Places Liverpool». 2008. Besøkt 20. mars 2011.
- ^ Ghiorso, A.; Harvey, B.; Choppin, G.; Thompson, S.; Seaborg, G. (1955). «Nytt grunnstoff: Mendelevium, atomnummer 101». Physical Review. 98: 1518-19. doi:10.1103/PhysRev.98.1518.
- ^ Beecher, Henry K. (1955). «The Powerful Placebo» (PDF). Journal of the American Medical Association. 159: 1602–1606. Arkivert fra originalen (PDF) 15. juli 2011. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen 15. juli 2011. Besøkt 16. juli 2011.
- ^ «Strömsund Bridge (1955)». Structurae. Besøkt 2. oktober 2010.
- ^ Garfield, Eugene (15. juli 1955). «Citation indexes for science...» (PDF). Science. 122 (3159): 108–111. Besøkt 9. mai 2011.[død lenke]
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ (no) «Pierre Teilhard de Chardin» i Store norske leksikon