Vitenskapsåret 1905

I dagens verden er Vitenskapsåret 1905 et tilbakevendende tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens relevans har overskredet grenser, og dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder. Siden fremveksten har Vitenskapsåret 1905 vekket interessen til både eksperter og fans, og generert debatter, forskning og refleksjoner som søker å forstå dens betydning og innflytelse på samfunnet. Over tid har Vitenskapsåret 1905 blitt et fenomen som ikke etterlater noen likegyldige, og utfordrer etablerte oppfatninger og tro. I denne artikkelen vil vi se nærmere på virkningen av Vitenskapsåret 1905 i ulike sammenhenger og implikasjonene den har på hverdagen.

Vitenskapsåret 1905

1903 | 1904 | 1905 | 1906 | 1907

Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV |

Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi

Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap

Andre årsmaler

Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA

Ledere Statsledere

Vitenskapsåret 1905 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1905.

Portaler: Vitenskap | Astronomi

Hendelser

Fysikk

• Albert Einstein publiserer fire vitenskapelige artikler. Tre av disse anses hver for seg å være tilstrekkelig for å vinne Nobelprisen. Disse tre omhandlet den spesielle relativitetsteorien, fotoelektrisk effekt og brownsk bevegelse. I den fjerde kom han fram til at som en konsekvens av relativitetsteorien er masse en form av energi, E=mc².

Prisvinnere

• Bigsbymedaljen: John Walter Gregory
• Copleymedaljen: Dmitrij Mendelejev
• Lyellmedaljen: Hans Reusch
• De Morgan-medaljen: Henry Frederick Baker
• Nobelpriser:
  • Fysikk: Philipp Lenard
  • Kjemi: Adolf von Baeyer
  • Fysiologi/medisin: Robert Koch
• Wollastonmedaljen: Jethro Justinian Harris Teall

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Februar	17.	Rózsa Péter	ungarsk	matematiker, "grunnleggeren (founding mother) av rekursiv funksjonsteori"	71	1977	[1]
Mars	18.	Thomas Townsend Brown	USA-amerikansk	fysiker		1985
	27.	Elsie MacGill	canadisk  USA-amerikansk	luftfartsingeniør		1980
August	11.	Erwin Chargaff	ukrainsk  USA-amerikansk	biokjemiker		2002
	31.	Robert Bacher	USA-amerikansk	kjernefysiker		2004
September	8.	Carl H. Lindroth	svensk	entomolog og professor i entomologi ved Lunds universitet fra 1951 til 1972	73	1979	[2]
Desember	16.	Piet Hein	dansk	lyriker, matematiker, ingeniør, oppfinner, filosof og verdensborger	90	1996	[3]

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	14.	Ernst Abbe	tysk	fysiker og astronom	64	1840	[4]
Juni	18.	Per Teodor Cleve	svensk	kjemiker		1840
August	20.	Franz Reuleaux	tysk	maskiningeniør og rektor for Den tekniske høyskolen i Berlin		1829

Bildegalleri

• 
  Ernst Abbe
  (1840–1905)
• 
  Rózsa Péter
  (1905–1977)
• 
  Piet Hein
  (1905–1996)

Referanser

1. ^ Rózsa Péter hos MacTutor
2. ^ Carl H Lindroth i Svenskt biografiskt lexikon
3. ^ (no) «Piet Hein» i Store norske leksikon
4. ^ (no) «Ernst Abbe» i Store norske leksikon

Eksterne lenker

• (en) 1905 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata